Cato

Travle tider + Morten har dataen i Son = Null oppdateringer.
Nå har han vært på Cato i en og en halv uke. Vi dro dit onsdag etter jeg skrev sist. så langt litt ... så som så missfornøyd. Han har fortsatt ikke fått treningsplan, og og han har blitt satt opp på følgende fellesaktiviteter: krakke-, og matte-gym (som faktisk er ganske bra) og klatring (har jo ikke armer) og svømming (har sår som ikke gror, og skal derfor ikke bade/svømme). Så ikke så veldig imponert. Har hatt litt uflaks også siden det er så mange helligdager i mai. Ellers er det bra. Ok rom, super kontaktperson/sykepleier som vanlig:) Har møte med idretskontakten på tirsdag. Så får vi se hva han kan trylle frem av opplegg. Jeg fikk bo der de tre første kveldene og har vært der hver kveld siden, minus torsdag (noe jeg får høre igjen og igjen, hehe), da var Jan og Anne-lise der. Også kommer han hjem i helgene:) Lykke :)

Vi har hatt ganske mange fine dager siden sist:):)
*17. mai på Jessheim hos Haakon og Karoline med Ingvild og Lars, Thomas og Solveig, Hanne og Geir Ove, Fredrik og Heidi og Harald. Fy så gøy det var:)
*En nydelig ettermiddag i Son med reker på svaberget, brus på Son Spa, middag på Oliven og is på bryggen.. Årets første skikkkkkkelige sommerdag.
*Rekekveld hos Ragnhild og Øystein i Son med Sittern og Lene, Petter og Solveig med barn. Kos som fy det også:)
*Og vi satte ut båten på fredag som var, for en lykke!
*Morten har vært på skogstur med gutta fra i går til i dag. Ja, gutta og Monica faktisk. Det var nók et høydepunkt, har ventet så lenge på å komme seg ut i skogen :) Jeg også faktisk.. Men jeg kunne ikke denne gangen, så får vente litt til før vi får dratt sammen. Som jeg gleder meg til det... Sommer-kveld foran et lite bål.. Lykke igjen.
*Jeg har i tillegg vært på tapas-kveld med Anne, utdrikningslaget til Ingvild i går, og jobbet en hel dag, faktisk for første gang siden første dag etter påske. Litt deilig, og litt rart. Legen sa det er lurt å begynne forsiktig. Kjenner at det er helt riktig..

Rett før vi dro fra sykehuset, fikk vi en dagbok som sykepleierene på Postoperativen hadde laget om den første uken på sykehuset. Jeg tenkte det skulle gå helt fint å lese den, jeg husker jo alt som skjedde på sykehuset, men akk nei. Leste litt, men så ble det bare grining.. Klarte ikke stoppe heller. Men det er jo nå et par uker siden, og ingen kriser etter det :)

Ventevente

Jeg sitter på hotellrommet, Morten er på ortopedisk og blir kanskje kvitt stativet på venstre arm! Spennende spennende.. Antibiotikaen virker også, alle verdiene som er høye når man er syk, har full fart nedover. Over halvert siden i går. Digg. Hadde bare en svettetokt i natt også. Når han er tilbake fra ortopeden bærer det til Cato. Ganske spennende det også. Nytt kapittel i boken. Fra sykdom og dritt til trening (og dritt?). Han savner litt motivasjon sier han. Nye utfordringer blir det hvertfall. Litt stas at Ragnhild og Øystein skal ha Sittern, Lene og Sebastian, og Petter, Solveig, Sander og Nora på besøk til helgen på hytta si i Son! Og det er mange som sier at de vil komme på besøk selv om vi flytter litt lenger unna. Nice :)

Jeg var i ganske dårlig form i går, men fikk dratt meg ut av hotellrommet og levert bilen til vask og polering på Ryen bilpleie. Vistnok billig, og, hvem skulle tro, de ville gjerne ha betalingen kontant.. Jaja. Og hva lå og ventet på meg da jeg kom hjem?! HM-katalogen for høsten! Litt .. å få høstkatalog før sommeren egentlig har begynt, men akk så gøy! Har en liten ønskeliste allerede.. :)

Det er jo veldig mange som bryr seg om oss, og har så mange fine forslag til hva vi kan gjøre for å takle alt bedre. Og det er så hyggelig! Og det som er enda mer stas er når de som er bekymret, snakker med oss, og blir, ikke bare beroliget, men også glade for å se hvor bra vi takler dette. Varmer så mye :) vi hadde andre, og siste psykolog-time for noen dager siden. Jeg vet ikke helt hva jeg ventet, men jeg tror det er fantastisk for de som ikke har så mange å snakke med, så mange med så mye kompetanse som jeg har. For jeg fikk ikke så mye ut av det. Hun hadde ikke så mye mer å komme med andre gangen. Jeg tror kanskje jeg hadde litt vel høye forventninger også. Har så tro på psykolog, og hadde jo ventet så lenge. Tror jeg hadde hatt større utbytte av det mye tidligere, og at Morten kanskje ikke trengte så veldig mye. Han synes den første time var fin, men etter andre var han også enig i at det var siste. Han husker jo ingen ting, og vi snakker jo ganske mye rundt det. Og det er nok det viktigste. Og, greit at dette har vært en grusom opplevelse, men det har jo gått bra! Viktig å ikke grave seg ned i dette, gjøre det til noe mer tragisk enn det er.

Så nå er vi klare for Son. jeg blir med han noen dager, så prøve litt jobb. Men dra ut til Son ofte som fy. skal bli deilig å komme tilbake til jobb også, men merker at det er litt rart etter lang pause. Kommer til å savne Morten, men vil prøve halv dag en uke eller no først. Så får jeg gjort andre ting enn jobb-morten-sove-jobb-morten-sove. For han kommer til å trenge både meg og besøk fra andre for å holde ut på Cato lenge. og desto lengre han er der, desto bedre er det.

Så; hadet på badet Ullevål :)

Hipp hurra for lungebetennelse!

hem.. vi har vel aldri vært så glad for å få vite at Morten (eller noen andre for den saks skyld) har lungebetennelse :) Legen kom innom og sa at han måtte på CT, og at det kunne tenkes at de måtte sette inn dren igjen.. Og at det i tilfelle skulle skje rett etter CT'n.. Morten ble så deppa.. buhu, dritt ass.. Men så var det "bare" lungebetennelse!! :) For en fryd. Så da er Cato utsatt til onsdag.. og mitt iTunes-bibliotek begynner å se ganske bra ut :) Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Etter CT'en har formen hans bedret seg også. Sliten og trett, men svetter hvertfall ikke et par liter i timen, som han gjorde i natt..

Vel, ble ikke Cato i dag da hvertfall

Ja, Morten har hatt feber i hele natt, og er fortsatt helt utslått.. Dvs, Cato er utsatt hvertfall til onsdag, så får vi se. Infeksjonsprøvene har gått opp, og vi venter på legen. Lei lei lei, og Morten er litt trist igjen.

Jeg fordriver tiden med å laste ned sanger til min nydelige iPhone. Morten har nemlig rortet bort musikken min.. Har nå så mange datamaskiner og harddisker at jeg ikke finner de igjen.. Så har du noen tips; kom med de :) Så langt er følgende lastet ned: Robyn, Colbie Calliait, the Streets, Paolo Nutini, Louis Armstrong, Ane Brun, Bob Marley, Ker Kane, Jordin Sparks, Melissa Horn, Michael Buble, Michelle Branch, Wyclef Jean og When saints go machine.. Så relativt veriert.. :)
Har også fått bestilt meg ansikts-behandling til neste uke. Lurer å om jeg skal få den fremskyndet den til i morgen, nå som Cato er utsatt.. Jeje

Sliten-dag

Etter en dag med Morten i knall-form i går, ble denne skikkelig dritt. Han våknet sliten og med feber og har hatt null krefter i hele dag. Og dermed litt .. dårlig humør også. Dvs, dritt-lei, deppa for at det går nedover.. men litt spøkete innimellom allikevel :) Men pga. av vekslende kroppstemperatur er jeg litt redd for infeksjon. Eller noe annet muffins. Infeksjonsprøvene har gått veldig ned, helt til i dagtidlig hvertfall. Skal ta ny blodprøve i morgen tidlig. Spennende.

Eneste som har skjedd i dag er derfor en mini-tur hjem for meg for å hente ting og tang så vi er klare til eventuell flytting til Cato i morgen. Det var det.

Siste helgen på sykehus?

Da er vi i full gang med det som til nå kan se ut som siste helg på sykehuset:) Litt rart, men deilig. Er liksom ikke BARE glede heller, siden vi ikke får noen dager hjemme først. Og det ser ut som det blir Son i en mnd. Og kanskje mer. Dvs langt ut i juni. Og siden jeg ikkr får betalt opphold, blir det til at jeg bare skal bo der i to dager eller no, før jeg liksom skal hjem til "vanlig liv". Rart og ... ja. Rart. Må prøve å komme meg litt på jobb, og trene litt og sånt. Helt vanlige ting. Men blir nok noooen turer til Son ja.. Har på gamle-nordsø-tider greid å begynne å kjenne på at jeg kommer til å savne han allerede. Selv om jeg kommer til å være der mange ganger i uken. Ganske tullete..

I går fjernet de nemlig drenet, og tok røntgen av armen med stilas, for å se om det er mulig å fjerne det før han drar til Cato. Det skulle sitte på i 6 uker, nå har det vært på i 5. Men kan tenkes det holder. De har ikke sagt noe enda, så vi venter i spenning. Formen hans har hvertfall blitt myye bedre de siste dagene. Nynner og danser, ikke noe snøvling, kommer seg opp av sengen for egen maskin. :) Det er derfor to ting som gjenstår: stilaset på armen, og stenten (les:rør) fra leveren til tarmen skal ut. Men stenten er først om 3 mnd. Og begge disse tingene blir gjort på dagen, så om alt går som det skal er dette siste helg på sykehus. Weho:)

I dag har det jo vært fantastisk fantastisk SOL! Petter var på besøk hos Morten, mens jeg var og tittet på Martes nye leilighet. Så gøy det skal bli å se den bli nydelig! Hver eneste kvadratcentimeter må nemlig pusses opp. Riving av vegger og .. ja. Et skikkelig prosjekt. Men desto mer stas når de er ferdige :) Tilbake på sykehuset satte vi (Morten, Petter og jeg) oss på gravlunden rett utenfor hotellet.. akk så deilig. Nydelig sol, digg lunsj fra godt brød, litt is.. :) SOMMER! Jeg har til og med gått med klikk-klakker i hele dag. Kanskje litt drøyt, men ååå, digg!

Nå bærer det snart til Cathrine for en liten vin-kveld. Hygge:)

På stedet hvil

Ikke skjedd stort siste dagene. Er fortsatt på hotellet, og legene har bestemt seg for å vente med å gjøre noe. Dvs, vi var hjemom en tur i går. Deilig deilig. Og jeg var i bursdag hos Kristin på kvelden.

og Morten er skuffet over at jeg skriver mindre nå, "nå som det er så mye å skrive om! Det går jo som en drøm! Bortsett fra å komme seg ut av denne t-skjorten da..." Den skjønneste jeg vet om ;) Og det går som en drøm, han er i veldig god form nå som legene ikke pirker i han, og vi har hatt besøk av Kristian, Monica og Thomas i dag. Hyggelig som fy :)

Hotell igjen :)

Ja, da var vi tilbake på hotellet :) DIGG! Har vært på konsert med Bjørn Eidsvåg (på sykehuset selvfølgelig) som var veldig fin. Har også fått vært litt ute i solen, vært hjemom og hentet skift, inn på hotell og mumser Center (clouettas versjon av Smil altså) i sengen nå. Heelt okei :)

I morgen skal jeg prøve å komme meg av gårde og besøke butikken for første gang siden 8. april.. Litt rart. Men blir ekstra kos, skal kombinere det med lunsj med Anne! Så får bare håpe at det ikke skjer noe. Og det vet vi jo aldri før legen har vært innom.

Ja, og forresten fikk jeg nettopp beskjed av morten om å kringkaste følgene: Han har tisset stående for første gang siden ulykken, og sølte nesten ikke (merk: altså, bare nesten :)

Ganske fine dager

Hadde en ganske fin dag i går, hviledag; ingen tester, ingen inngrep, ingen nye nålestikk. Tuslet rundt inne på sykehuset, kjøpte is, så på tv. men litt triste tanker; morgenvisitt-legen sa at de muligens må bytte røret de satte inn med endoskopi på onsdag.. Og som vanlig, lei sykehuslivet. MEN i dag er det jo så fantastisk NYDELIG vær, og dagen har startet bra med å klare å spise en vanlig frokost :) Så ingen flere triste tanker på en liten stund hvertfall.

Og jeg dro til Thea igjen i går. Hun jobbet nattevakt til ti, så da passet det jo så bra at jeg kom halv elleve :) Leide SAW 2... altså... Favoritt-film. Spennende fra start til slutt, inteligent grøsser som gjorde at jeg var helt sliten i magemusklene og skalv i kroppen da filmen var ferdig :) Digger det!

Ellers fikk jeg telefon fra svigers (Anne-Lise) i går som hadde sett meg tagget i en rally-video på Facebook. Hun trodde jeg hadde kjørt og ga meg pent beskjed om å slutte med dette gale-Mathias-greiene, sette oss på sofaen og begynne å lage barn. :) Så nå vet vi hva vi har å gjøre når vi "slipper ut" herfra :) hehehe :)

Gleder meg til nydelig dag i solen med kjærsten min. Målet er 5 is.. Skal gjøre hva jeg kan :)

Drittopplevelse nr .. (aner ikke. Har ikke begynt å telle, så kan ikke si jeg har kommet ut av tellingen heller)

Ja, da var vi nok en drittopplevelse ”rikere”.. Ultralyd-inngrepet i dag hadde han jo nesten vært igjennom før, så vi trodde vi viste hva han gikk til. På tirsdag satte de inn drenet, i dag skulle de sette inn et nytt dren på samme stedet, bare tykkere. For det første skulle det gjøres på samme rommet han hadde den grusomme endoskopi-opplevelsen på onsdag. Og som han sa selv: ”jeg hadde aldri trodd jeg skulle føle (husker ikke om han sa redsel eller hva, men det var det han mente) for en maskin, men det gjør jeg nå.” Han ble helt stiv i kroppen og rar i ansiktet. Sa det knøt seg i magen. Hadde sååå vondt av han.. Jeg dro da de begynte, og satt utenfor og ventet siste halvtimen før de ble ferdige. Og jommen hadde de ikke brukt for lite bedøvelse IGJEN!! Han sa det var heelt jævlig. Driter nok en gang i detaljer. Og vondt i fem-seks timer etter operasjonen. Dvs, han har fortsatt vondt nå, men nå er det hvertfall perioder hvor det ikke er helt krise.

Jeg skal nå til Thea og se grøsser og muligens overnatte. Kos som fy : ) Og det var dagens fineliste : )

Nysgjerrigper

Pausedag i går. Den planlagte dren-flyttingen ble utsatt til i dag. Litt deilig med pause etter en såpass slitsom dag som onsdag var. Han hadde fortsatt vondt i hele går etter endoskopien, vondt i halsen, magen, brystet.. vondt å spise, drikke, bevege seg... Jaja, det blir nok en fest med endoskopi igjen om tre mnd for å fjerne det røret de satte inn..

I går ble jeg også kastet ut av hotellet. Dvs, måtte betale selv, og 1000 kr for hotell med ganske tassen mat, tett sluk i dusjen, mongis kran i vasken på badet og generelt litt ... renhold (DOG: fantastiske sykepleiere og MYE bedre enn sengepost) ble litt mye.. Så greit nok å bo hjemme, ble bare så stressende siden det skjedde så plutselig, og jeg måtte pakke alle tingene våre (overaskende mye!) i poser.. Hentet bilen for å ta med meg alle posene (8 stoore..), fant ingen parkeringsplass, og tenkte jaja. Jeg burde kanskje ha lært nå, men akk nei. Fikk bot. Så kaktusen denne mnd går til Q-park. Jævla .... Gr..

Og, jeg har blitt så nysgjerrig. Det er nesten 100 stk innom hver dag, og jeg vet bare hvem noen er. Dvs, kanskje 40? Hadde vært veldig gøy/hyggelig/stas om dere la igjen en kommenter eller noe, så vet jeg hvem som er innom:)

Ja, nytt inngrep da eller?

Morten våknet i dag til beskjeden: du må faste, for du skal til endoskopi i dag. Og for alle dere, som er som meg, som trodde dette handlet om rompe; feil. Det er å stikke et kamera inn i munnen og ned i magen, og, i Mortens tilfelle, ned til leveren. Det skal visst ikke gjøre så vondt, men det er bare hvis man gir nok bedøvelse. Noe de ikke gjorde. Takk skal du ha. Så en time i oppkast-helvete med detaljer jeg dropper å nevne. Resten av dagen har for hans vedkomne blitt tilbrakt i smerte. Han er inne i boksen som han har beskrevet det som selv. Det er så vondt at han ikke klarer å tenke på noe annet, eller fult registrere omgivelsene. I tillegg har de vært litt kjiipe på dopen (les: smertestillende) nede på gastro.. Begynner å bedre seg, men alt tar tid. Heldig vis er nesten alle veldig søte. Spesielt kveldsskiftet i dag. Hjelper faktisk litt.

Jeg har vært på spa i dag. Akk o ve, så nydelig. En time med tankene på .. ja, ingen ting. Nytelse. Det er jommen meg undervurdert. Blir nok ikke så lenge til neste gang nei. Og i morgen skal jeg, hvis formen til Morten tillater det, møte Anne og/eller spise pannekaker hos mamma med skjønneste niese-Kristin. Og lunsj med Thomas på ferdag. Er nødt til litt sånt, får ikke såå mye overskudd av å sitte på sykehuset hele dagen, selv om det egentlig fungerer greit. Mer forebyggende egentlig. Båtprøven er utsatt til neste uke(arg). Har ikke fått gjort NOE de siste to dagene.

I morgen venter nytt inngrep, om alt går som planlagt. Noe vi ikke akkurat tar for gitt om dagen. Da skal området ovenfor leveren dreneres. Krysser fingrene for at det går som smurt.. Spennende.

Fine-listen:
-SPA!!!
-SPA!!!
-SPA!!!
-og atter SPAAAA :)
-ja, det var det egentlig. Tja, jo, pratet med Lars og Thomas etter Morten hadde sovnet. Det er alltid fint :)

Bursdag er visst uansett litt kult :)

Da var bursdagen over, og bursdagsbarnet ligger og sover på sengepost på gastrokirurgisk avdeling igjen. Vi var innom rommet flere ganger på dagen i dag. Da lå det en annen kar på rommet og snorket noe så helt infernalsk.. Vi gikk derfor og krysset fingrene for at han ikke skulle få sove om natten, siden han sov så mye på dagen.. Den enes død, den andres brød. Men, tror dere ikke han var borte da vi kom tilbake i kveld?! :) For en fest. Det var til og med ingen andre der, selv om det er fire manns rom :)

Dagen begynte bedre enn forventet. Hadde som sagt en ganske kjiip mandags-kveld. Men våknet opp blid og glad siden det var bursdag. Skal ikke mer til for å muntre opp meg:) Gikk i bilen og hentet gavene, og tok med meg frokost på vei opp. Men fr vi var ferdige med å spise frokost kom det inn en hurv folk; to leger, fysioterapeut og sykepleier. Fikk da beskjed at det ble sengepost og ”operasjon”(eller ”inngrep” som de bruker). Og vips var stemningen ganske laber… Etter de hadde gått pakket Morten opp gavene fra meg; elektrisk tannbørste (mongis som han er..) og kompakt kamera. Vi har jo speilrefleks, men det er ikke alltid det er like greit å drasse med seg kamera på 2 kilo..

Så bar det ned til operasjon og sengepost. Det viser seg at dette blir gjort i to puljer, en i dag, en på torsdag. Og i mellomtiden skal han gå rundt med drenet.. Men, enn så lenge fungerer det fint. Han får masse dop, så mye mindre smerter. Litt sliten, men faktisk bedre det også enn da alt gjorde vondt. Resten av dagen har vi egentlig bare daffet rundt. Kost oss på hotellrommet vi fortsatt har, fått nydelige blomster av en onkel vi ikke har kontakt med, trillet rundt i gangene og ventet, og jeg har fått besøk av Sittern : ) som hadde med seg akkurat hva jeg trengte. Skal legge ut bilde av det i morgen.
Ny innsikt: Mortens skader, fysiske form og smerter har jeg merket at ikke har så mye å si for min form/humør. Det sitter fortsatt i fra den første tiden at dette er ting jeg ikke kan gjøre noe med, og legene her er så flinke at de gjør alt hva som er best for Morten. Det som påvirker meg er hans humør/form. Så blir han deppa, trist og lei – ja, da går det utover meg. Men det er greit. Sa det til han i dag også. Sånn skal det være. Han får vise sånt ovenfor meg, jeg viser litt, men tar det mest ut på de jeg snakker med. (les: Sittern, Marte, Anne, Lars, Thomas.. ). Og usikkerheten vi følte veldig på i går, er ikke der i dag. Legene forklarte veldig godt hvorfor de gjør som de gjør, og litt fremgang. Sikkert også fordi vi har blitt flinkere til å spørre riktig. Forstår hverandre bedre.

Uansett: begynner igjen med finelisten! (takk for at du minnet meg på det Lotte, for det er som oftest noe fint hver dag, selv om hovedinntrykket på kvelden er litt… ja, varierende.. )
-bursdag! Alltid litt ekstra gøy
-Morten ble veldig glad for gavene fra meg
-inngrepet gikk fint. Vond bedøvelse, men alt gikk som det skulle og legen som opererte var superflink.
-morten hadde matlyst da lokalbedøvelsen gikk ut! Det er lenge siden det.
-fin prat med Sittern. Både fin og morsomt og hyggelig.
-bra prat med Marte. Flink til å rette fokus mot fakta og være venninne : )

Skikkelig øyeblikkslykke for i dag (og alle andre dager når det skjer): når Morten ser på meg på DEN måten.. Noe så fiiiint.. Og når han titter på meg og ler. Lykkeli lykkela

Sengepost, atter en gang

Ja, da bar det rett til sengepost, på selveste bursdagen hans. CT-prøvene viste økning i vesken ved siden av leveren, så nå er han på ultralyd og får drenert bort litt av det. De må sjekke om det er galle, og hvis det er det, skal alt ut og de skal legge nytt "rør" fra leveren til tarmene (eller hva det var.. Det skulle hvertfall gå galle i det. Drenet skal være der noen dager, de skal mest sannsynlig inn ingen om to dager og ta resten. For det virker som de er ganske overbevist om at det er galle. Det som er supert er at vi har fått beholde rommet vårt på hotellet, slik at vi kan bruke det som oppholdsrom om dagen, og jeg kan sove der.

Ellers er det ganske dritt om dagen. Han har begynt å miste hår i bakhodet, noe de tror er "bare" fordi han har vært gjennom så mye stress. Han har gruet seg veldig veldig til i dag pga "operasjonen" som de ikke kaller operasjon (inngrepet for å få fjernet vesken). Han er som sagt så lei, og ja. Det er ikke lett.

Lurer på om grunnen for at jeg ikke synes det har vært så vanskelig å tenke på ulykken, er fordi jeg har "spart" det til jeg kan snakke med han om det. Virker litt som om kroppen er sliten av å holde det inne, han er ikke klar for min "ulykke" enda... Hadde en skikkelig dump i går kveld..

Vel, jeg får stikke bort til han igjen. Kommer snart ut fra ultralyd, ferdig drenert..

Superkrefter?

Ok, jeg er klar for superkrefterforskyning. En god dose, takk. Befinner meg for tiden på Ullevål, så helst ikke lever feil til Raukveien. Jo, også gjerne en boks man kan putte dritt og bekymringer i. Ingen begrensninger for utseende, men bør være relativt stor. Takk og god natt

Snart bursdag *

Morten har bursdag i morgen (29 år blir han, gamlingen:), og jeg var ute for å kjøpe bursdagsgave til han. Det gikk veldig fint, og jeg er hvertfall veldig fornøyd:) Dvs. helt til jeg kom ut til bilen. "#&#¤@£%&*^ Det var feilmelding på automaten da jeg skulle trekke lapp (egentlig gratis parkering), så jeg tenkte; altså, jeg skal jo bare inn å ha ..(hemmelig).. og feilmelding, da får man ikke bot. TRO OM IGJEN LILLE VENN!! 700 kr i bot takk skal du ha! Balle ass.. Er det mulig.. Så nå må jeg skrive klagebrev.. 700kr!! Og jeg som egentlig har regel: skal du en gang feilparkere, gjør så på kommunal grunn. De har "bare" 300kr i bot.. Anne-Lise (mammaen hans) skal bake iskake. Og med denne iskaken følger det med en gaaanske morsom historie. For tre år siden laget nemlig Anne-Lise den til min bursdag. Mamma og pappa var der, Axel, Christina, svigers… Christina digget kaken så mye at hun skulle ta med seg restene hjem. Nesten halve kaken (som er fantastisk, men gigantisk..). På vei hjem klager pappa over at det er så j.. kaldt. Skikkelig små-forbanna lissom. Som min fantastiske pappa er noen ganger. Da de kommer frem til Apalveien blir det tydelig hvorfor han synes det er så kaldt; han har nemlig SITTET på kaken, hele veien fra oss. Dvs drøye 15 min : ) Ha ha ha ha : )

Og da jeg kom tilbake på sykehuset satt legen der. Infeksjonsverdiene er på vei opp og ikke lov til å bo hjemme, skal ta ny CT om et par timer(dvs må bælje innpå med 1L kontrastveske, som ikke akkurat er noen fryd), kommer ny mage-lege. Men han har fått "innvilget" mer dop. Dvs mindre smerter – men mer trett og sliten. Han har sovet fra ti til halv ni, våken til halv elleve, sov to timer igjen, og vips; fortsatt trett. Og deppa. Hva gjør man egentlig for å muntre opp en som ikke vil bli muntret opp? Eller, han vil, men orker så lite. Ikke ta telefonen, lite besøk, ikke noe som er moro (det gjør fortsatt vondt å le), ikke mat (null matlyst og alt smaker dritt).. Inn i tenkeboksen…

Jeg må ta båtførerprøven denne uken(eller neste), blir spennende(altså om jeg står eller ikke). Skal se meg gjennom noen kurs denne uken. Begynner etter jeg har skrevet ferdig her(, og klaget til j…… Q-park...). For det er egentlig ganske idiotisk. Er du født etter 1980 må du ta lappen, uansett hvor mye båt du har kjørt. Er du født FØR 1980, trenger du ikke ha satt din fot i en båt, men lappen slipper du… Makan til idioti… Fest.

Har jeg sagt at jeg er skikkelig stolt av Morten? Nå har han ligget på sykehuset i fire uker. Fire uker i dag faktisk. Med så utrolig vondt i hele kroppen. Han sier hele tiden at han klager veldig mye, men når han nå beskriver smertene som 5 (av 10 mulige), er det egentlig helt utrolig. For nå sier han veldig sjelden, synes jeg, at han har vondt. Han er mest lei.. Går ned i smertestillende, pusher treningen.. Mens han har det helt grusomt. Han er så sterk!! Han har jo nå hatt fire uker til å tenke ganske mange tanker, ang ulykken, skadene og formen. Han prater litt med meg om det, men jeg er jo ingen psykolog. Jeg har spurt om psykolog, og fått til svar at han blir tilbudt det senere, jeg kan gå til legevakten. Jeg tror vi har falt litt ut av det vanlige – siden vi har byttet avdeling så mange ganger. Men nå har vi da endelig fått tilbudet, er Morten helt åpen for det. Vi har jo snakket litt om det på forhånd, men nå sitter han og snakker med henne alene, og det synes jeg er så bra av han. Jeg kjenner flere som kunne hatt behov for psykolog, men av flere grunner avslår det. Litt fordi at de vel tror at man må være kokko (et ord min kjære psykolog-yndlings-Anne, ikke er veldig imponert over at jeg bruker) for å snakke med psykolog, og sikkert litt fordi det er skummelt. Fremmed. Men de kan hjelpe til med så mye! Det handler ikke om å sitte og snakke følelser og barndom, det handler om å få nyttige tips/verktøy man kan bruke for å unngå å bli deppa, nedkjørt (ja, og kanskje til slutt, kokko), for å øke motivasjon, forståelse for en situasjon..
********
Da har vi snakket med psykologen. Ganske fint egentlig, selv om det meste hun hadde sagt har jeg enten hørt av Anne eller tenkt selv. Så hun ga meg jo litt ros for det, at vi hadde gjort mye riktig. Usikkerheten rundt når han kommer til å bli bedre, takle det, er vanskelig. Uforutsigbarheten. Finne måter å ha plass til smerter, men også andre ting. Prøve å putte smertene litt til siden. Hun kommer tilbake på torsdag. Tror det blir bra.

Til slutt: kan alle ta en omvendt-regndans i morgen? Jeg vil nemlig ha sol på bursdagen hans, se om det kan gå an å grille kyllingvinger et sted i området.. Det hadde vært litt kult. Men ikke så kult hvis det er helt overskyet..

Smerte hjerte + øyeblikkslykke

Ok, først lykken. To faktisk. En: gå ute, når solen skinner nok til at det varmer og fuglene kvitrer:) Det er så deilig. To: Hvitveisen har kommet!! Og heldigvis før pollen.. Da kan jeg nemlig plukke og ha buketter hjemme, uten at Morten blir dårlig. Så hipp hipp hurra for vår!

Vi har vært hjemom i dag også. Lenge. Dro først til hotellet igjen klokken åtte. Skal i morgen høre om vi kan få bo hjemme, og heller komme ofte til sykehuset, for piller og undersøkelser. Han sover best hjemme, og det handler nå litt om å gjøre det beste ut av de tingene vi kan gjøre noe med. For mye er dritt. Han er så lei av å ha det vondt uten at det blir bedre, å være så avhengig av meg(les: hjelp) og av å være så trett og sliten, av å ikke kunne ha vanlig liv (med meg).. Og det er så vondt å se. Og det er rart å nesten føle savn etter han, selv når vi er sammen hele tiden. Så selv om det egentlig går bra er det noen "småting" vi kan prate med psyskiatrisk sykepleier om ja.. :) Merker at jeg er litt sliten noen ganger, lei jeg også. Men det er ikke meg det er mest synd på her. Men tror det hadde hjulpet å flytte hjem før Cato altså.

Tur hjem, ikke flyttet hjem

Error error, vi har ikke fått flytte hjem ennå, var bare en liten tur hjemmom tidligere i dag! :) Dro først til svigers, som holdt på å dævve av glede:), så en tur hjem. Morten tok seg en lur, jeg fikk fikset klesvask, ordnet lunsj og vi så litt på tv. Og plutselig var heelt hverdagslige ting helt fantastiske :) Men man blir jo enda mer minnet på hvordan man helst ville ha det; frisk som en fisk hjemme.. Men vi dro tilbake til sykehus, antibiotika (mot mulig infeksjon i såret i armen, selv om infeksjonsverdiene er veldig lave (38)), vondt i kroppen og sliten.. Det blir nok ikke lenge til neste hjemmebesøk. Kanskje vi får flytte hjem på tirsdag? Ikke lett å si, det er forandringer hele tiden.

Og vi har som sagt fått tilbud om samtale med psykiatrisk sykepleier. Tror det blir en sånn til uken. Som hjelp til hva vi skal gjøre hvis/om/når vi plutselig får denne smellen.. Når jeg nå tenker tilbake på dette, er det fallet jeg tenker på, og det er fortsatt så langt unna på en måte at det ikke er noe problem. Men når jeg f.eks. så bilder fra Thailand-opprøret, med sårede holdt av sine kjære.. DET er litt vanskelig. Setter liksom fokus på en annen side en den jeg ... kanskje velger å huske... Og for Morten er det tungt at det går så sakte. Eller at det er så lang vei å gå. For alle sier jo at han har så rask fremgang. Men han pleier ikke være syk, sliten og slapp, så fire uker synes han er nok i massevis... Så lei..

Hadde et lite besøk av Fredrik i dag og i morgen tror jeg jommen det blir en kort tur med Anne på ettermiddagen. Koselig med litt variasjon.

Tur hjem :)

Formen er mye bedre i dag:) Etter å ha tatt en dusj ligger Morten nå og tar seg en liten power nap før vi tar en tur hjem! Første skritt utenfor Ullevål på snart 4 uker for Morten. Skal en tur innom foreldrene hans også. Om Jan (pappaen) hadde kunnet lette, tror jeg jommen han gjorde det da jeg fortalte at vi skulle komme på besøk :)
Cato Senteret er utsatt til 4. mai. Usikkert hvor mye jeg skal være med. Får ta en diskursjonsrunde på det i helgen. Vi har nå, etter som sagt snart 4 uker, fått tilbud om å snakke med psykiatrisk sykepleier.

Morten purker, Maria blogger

Har nå vært på ultralyd (noe som forresten er velidg rart. Det er jo liksom ikke han som skal bli tatt ultralyd på, og jeg stå ved siden av... gleder meg hvertfall til det er omvendt :)), og de fant ikke noe humbug. Så, da får han bare ligge og ha det vondt og vente på at det går over, for pillene hjelper ikke. For en fest. Har nå fått svar fra Cato Senteret, har fått plass 5 mai. Dvs, 17. mai i Son i år? time will show.

Morten har sovnet, igjen, og jeg holder på å legge ut leselisten på denne siden av bloggen også, for å gjøre det mulig å kommentere hver bok, og søke den opp, og lettere se hvilke jeg har lagt ut. Vel, så får vi se. Så kommenter gjerne - er du enig, uenig, har du lesetips - kom igjen :)

Morten ga opp da han prøvde å lese bloggen for første gang nå, og sa "æææ det er jo bare masse bøker der jo...".. Så herved en advarsel: etter dette innlegget kommer fem bøker. Og det er det så langt. Kan begynne å legge ut en av gangen etter dette :)

Sol ute, magevondt inne

Etter en fin dag i går hadde vi planlagt tur hjemom, begge to, og en fin dag i solen. Solen kom, men så har han fått så veldig vondt i magen. Nesten som han hadde den jævelnatten.. Ligger nå og venter på legen. Håper ikke det er de indre blødningene som har blitt værre.. mistenker det var 7etg-trappeturen som har skyld i dette, men neimen ikke lett å si.

Så, alle har rett - det går opp og ned..

(oppdaterte leselisten i går forresten)

Maja Mekker

Jeg fikset litt på bloggen i går. La til to nye sider, en hvor det står hvorfor jeg laget denne bloggen (det første innlegget), og en med bokanmeldelser på bøker jeg har lest, eventuelt bare begynt på og forkastet.. Skal skrive inn noen der hver dag fremover. Jeg gjorde det lettere å kommentere bloggen (tror jeg hvertfall, for det er jo så koselig med kommentarer). Og fikk meg en teller. Altså, en liten greie som teller hvor mange som er innom bloggen. Jeg kunne skrive inn hvor mange sidevisninger bloggen hadde hatt så langt, og gjettet på 200. Vel, siden i går, ca 24 timer nå, har det vært ca 120!! Deet hadde jeg ikke trodd altså.. Jeg tror ikke jeg gidder endre det, men da er nok tallet nærmere 2000… Tror det var flere som leste hver dag til å begynne med, enn det er nå..

I dag har det vært en fra Cato Senteret innom for å rapportere om tilstanden hans, slik at de bedre kan vurdere når han skal dra dit. Skal snakke med lege i morgen eller fredag om jeg får betalt ”adgang” eller ikke. Og nå har han nettopp syklet 15 min OG gått trappene opp til rommet vårt – 7 etasjer!! Så nå ligger han og purker og venter på beskjed om vi får besøk i kveld av Thomas, Lars og Fredrik.

Fikk i går erfare at naboene i Raukveien er ikke mye å samle på. Jeg var på vei ned heisen med 8 par ski, en stoor IKEA-bag med skistøvler, skøyter og annet pikkpakk, og en støvelbag med Mortens telemarkstøvler. Da heisen landet i 1 etg står det tre stk og venter. Ingen av dem hjelper meg med å ta ut ski, eller forhindrer at de raser.. bare står og ser på når de deiser i bakken… ER DET mulig… J.. idioter, takk for den. Digger også folk som røyker på dette sykehuset.. Jeg setter meg på en benk for å nyte dagens siste solstråler. Så setter det seg folk ved siden av meg og begynner å røyke, så røyken kommer rett på meg.. Samme skjedde da Morten og jeg, en av de aller første dagene ute av postoperativ, skulle ut på en bitteliten veranda i 2 etg for å få litt luft. 5 stk kom ut på verandaen samtidig og begynte å røyke. Vi måtte bare komme oss inn igjen.. Jeg skjønner at de er keene på en røyk, men det må da være mulig å ta litt hensyn!

Langtidslykke

Jeg hadde ikke klart meg uten disse siste ukene uten alle de fantastiske som har stilt opp for oss. Men det er litt ... fantastisk/rart. For siden jeg ble sammen med Morten har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vennene mine. Jeg har prøvd å bli flinkere, og har klart det litt, men det er fortsatt Morten som er min 1, 2, 3 og 4 beste venn, og jeg er skikkelig dårlig til å ta initiativ til å finne på ting (og bli med på ting) med venninner når han er hjemme. Vi har jo også venner med forskjellige interesser, og de siste årene har det blitt litt sånn at de som ikke vil være med på alle de fantestrekene vi finner på er vi heller ikke så mye sammen med. Derfor er det ekstra fantastisk med alle som stiller opp når noe sånt skjer. Jeg er SÅ utrolig takknemlig og glad for at lite kontakt ikke betyr glemt. Så supertakk til Sittern og Lene, Thomas, Marte og Christian, Thea, Anne, Lars og Ingvild.. Og til alle dere andre. Er så fint å få meldinger og besøk.

Ellers er vi skikkelig slitne i dag, begge to. Morten har akkurat syklet en tur (dvs 15 min på ergometersykkel) og ligger nå og sover. Jeg skal hjem og rydde Raukveien. For en fest.

Krykkelykke 2

Og DER var krykkene kastet! Han får lov til å gå uten krykker! Det viser seg at bruddet i bekkenet er så mildt at han får gå uten krykker så lenge det ikke gjør vondt. Og det gjør det ikke, så hipptjolahopp:) Nå skal vi bo på hotell et par dager til, før det bærer rett hjem (til forhåpentligvis ryddet leilighet...) hvor vi skal vente på plass på Catosenteret. Dvs, jeg er sykepleier en stund til. Det at jeg kan være hos han så mye gjør at han har det bra og at fremgangen dermed går fortere, så skal nok fortsette med den en stund til. Han kan gå, men uten muskler - ingen kake. Han veide seg i sted... Gått ned ikke mindre enn 12 kilo... så kan jo ikke bære eller gjøre en dritt som krever muskler. Dvs åpne laptopen, ha den på fanget (ref hareide-youtuben i forrige innlegg). Så da blir det leilighetsfiksing og trening på meg denne uken. Og kanskje litt jobb. Long time no se. Og iPad-leking innimellom treningsøktene på Morten. Han fikk nemlig iPad av en hel haug venner for to dager siden. Ganske stas! Har akkurat fått app store til å virke også. Ikke så lett, men ingen utfordring stor nok for oss som bare sitter på sykehus allikevel.

Ellers var Ragnhild innom i dag, men DEN piknik-kurven med hjemmelaget jordbærsyltetøy, muffins, biscotti, kanelboller, nydelig belgisk kako, snadder eplejuice, valters mandler og friske jordbær!!! Altså, jeg holdt på å dævve.. Helt utrolig. :) Ragnhild er en drøm (Mortens kommentar da jeg leste dette for han) :) Har også hatt besøk av Thomas, Heidi, Harald, Morten og Lene i dag og Ingvild, Lars, Haakon, Karoline, Petter og Øystein i går. Fy, så hyggelig :)

Jeg hadde egentlig planer om å dra til psykolog nå for å bli mer forbred på tiden fremover, men nå går det så utrolig bra med alt, at jeg tror jommen ikke jeg trenger det. Uten krykker, søkt plass på Cato, fått lov til å dra hjem, hyggelig besøk hver eneste dag.. Jeg tror dette skal gå fint.

Eneste skår i gleden er at Martin fra jobben ville prate med meg, og jeg er ganske nervøs for hva som kan ha skjedd med den nye jobben min.. Men det får jeg vist vite i morgen, så da får vi se.

Miljøvernminister Hareide

Da har vi hatt to netter på hotell :) Lå først på tremannsrom; med tre andre (dvs, fire stk på tremannsrommet) hvor han ene snorket noe helt sinnsykt. Så på tomannsrom; der stod avdelingens tv rett utenfor døren, noe som førte til at vi måtte forbi en liten haug med folk hver gang vi skulle inn og ut, og tv-støy.. Takk for deeet. Men nå.. Eget rom, hvor jeg har seng ved siden av Morten (dog ikke dobbeltseng), egen tv, helpensjon og ganske så fin utsikt mot Holmenkollen. Nice:)

Mortens form er stigende, ikke feber om natten lenger og sover uten sovepiller. Men veldig svak. Muskler digger tydeligvis ikke å ligge stille i tre uker. Har blitt helt han gamle miljøvernministeren fra Krf.. Dvs, i sketsjen til Harad Eia og Atle antonsen: http://www.youtube.com/watch?v=9NLM6scDHVU&feature=related. Altså, jeg ler meg ihjel :) :) :)

Krykkelykke

Bursdagen er over, men ingen sure miner av den grunn :) Har hatt to veldig fine dager, med nydelig sol (og der tilhørende fregner - endelig!), godt humør og hyggelig besøk. Onsdag var min 28års-dag. Startet dagen med koselig frokost med Morten før fysioterapeuten kom inn med krykker! De har egentlig sagt at han ikke kunne begynne å gå før etter 6 uker, og nå har det jo bare gått tre. Weho! men, noen er ikke helt vant til å ikke kunne gjøre alt.. Og etter tre uker i horisontal, er det ikke bare blåbær å gå med krykker... Dvs, han gikk knapt ett skritt før han ble kjempe svimmel og måtte hvile.. Litt nederlag.. Men prøvde å fokusere på at selv om det ikke gikk så bra nå, er det uansett fantastisk å kunne begynne allerede nå. Det betyr jo at kroppen/musklene slutter å "forfalle", og vi har noe vi kan gjøre hver dag. Og noe som gjør han sliten. I dag har han allerede gått 50 meter i ett strekk!! Da snakker vi fremgang!
Anne-Lise, Jan og Monica kom innom til lunsj og hadde med seg kake:) Satt lenge ute i solen og koste oss før Morten dro inn til liten høneblund og jeg dro ned til M+P for bursdagskake :) Gikk fra Ullevål i deilig sol og fikk en del småtasser missunnelige på meg ettersom jeg hadde kjøpt meg en is:) "Å, mamma, se, hun har is hun..." Hehe..
Tilbake igjen på sykehuset med besøk av Thomas, Ingvild, Lars, Sittern og Lene. Hygge hygge! Sittern har vært en snartur i Afrika og besøkt Espen. Hadde vist hatt det ganske så bra, men aktiviteter fra morgen til kveld :) Ingvild er vår Ullevål-los:) Hun fikset dusj til meg aller første dagen (verste jeg vet er jo fett hår...), og sa til alle at: "Morten må dere ta vare på!". Og nå har hun gitt oss tips slik at vi kanskje får en natt på hotell! Dvs Ullevål hotel som er nesten som sykehuset, bortsett fra at jeg får bo der også. Krysser fingrene for bare én natt sammen der...
I dag har vi vært mye alene. Passet bra i dag. Han spiser litt lite og blir derfor ganske sliten. Tror også situasjonen begynner å gå inn på han.. ikke SÅ vondt lenger. Irriterer seg over å måtte være på sykehus, ikke ha lyst på mat, ingen mat smaker noe, måtte ha hjelp til alt..
Og vi har, nok en gang, byttet avdeling.. Tilbake til ortopedisk og faktisk samme rommet vi hadde dritt-natten.. rett ved siden av tv-kroken.. Kjempefornøyd med den.. not. Og ikke har de spiserom, som de hadde på gastro, her heller. Jaja. Sykepleierne er supre da:) Vi gikk en "lang" tur, fant en rolig flekk og koste oss der lenge. Fredrik kom på besøk en liten tur ved sekstiden. Hadde en lang høneblund før, og rett i seng etter.

Og, om det var noe tvil: Jeg synes jeg er den heldigste jenta i verden som har Morten :) kiler i hele kroppen når han ser på meg, og sooooom jeg gleder meg til å ligge i armkroken... O lykkelykke :)

Lykkedag :)

I dag har vært en så fin dag! Jeg kom halv åtte til sykehuset og vi spiste frokost sammen, legevisitt, en liten høneblund til Morten, ut i deilig sol i et par timer med Anne-Lise, Monica, Petter og Ingvild. Inn for ny høneblund og deilig sitte på verandaen-lese bok-og-kose meg-tid for meg, på ny ut for å møte Thomas og Lars, før Marte kom og sa hei etter danseundervisning. Morten har hatt en helt super dag, godt humør, har ledd masse selv om det gjør vondt:):)

Har fått så mange koselige mail de siste ukene.. Helt fantastisk å lese så mye fint. Noen som vil støtte, noen som liker bloggen.. Jeg blir så utrolig glad av det :) Har dessverre ikke fått svart alle, men jeg er på gli. :) Setter så pris på tilbakemeldingen at jeg har begynt å tenke at jeg skal prøve å bli flinkere til å gå komplimenter selv. Er jo så fantasisk å få!

Vi har begynt å tenke litt mer på selve ulykken begge to. Han har flere ganger i dag sagt at han synes veldig synd på mammaen og pappaen sin som måtte dra til Ullevål for å møte luftambulansen som hadde med seg han, som vi jo da ikke viste om kom til å overleve eller ikke. Og har sagt til meg gang på gang at jeg er fantastisk, noe som jo ikke er så verst å få høre fra kjærsten sin:) Og alle nye sykepleiere/leger starter samtalen ved å si hvor heldig han har vært, og hvor stor fremgang han har. Tror det er litt vanskelig for han. Men vi har ikke snakket inngående om noe enda. Bare fortalt hvordan det skjedde, hendelsesforløpet de første dagene. Det kommer tidsnok.

En ting jeg er "god på", eller som jeg hvertfall gjør myyye nå for tiden, er å tenke over ting som skjer. Prøver inni hodet mitt å se situasjoner fra forskjellige vinkler. Noen ganger jeg klarer det ikke, og andre ganger prøver jeg ikke heller, men er noen ganger så heldig at jeg har venner rundt meg som kan gi meg små (og store) hint hvis jeg gjør noe som ikke burde vært gjort. Og de siste ukene har det blitt ekstra mye tenking. Hvorfor gjør folk som de gjør? Hovrfor gjør jeg som jeg gjør? Og jeg er også veldig god på å legge mer vekt på folks handlinger enn det de kanskje gjør selv. Men skulle jeg gjort det med meg selv nå, ville jeg, som min venninne, trodd at jeg var lei meldinger og telefoner, siden jeg ikke alltid svarer. Men så feil kan man altså ta, jeg synes det er fantastisk, jeg bare orker ikke alltid nå, og glemmer (som vanlig..). Og hvis jeg var mammaen og pappen til Morten ville jeg nok trodd at jeg ikke ville ha de hos han, eller at jeg kun tenker på meg selv. Jeg har flere ganger vært inne hos han lenge selv om de har sittet utenfor og ventet på å slippe inn. Men det er bare det at, når jeg er der inne, KUN tenker på han. Da er det ikke så lett å holde seg til et kort besøk og huske at flere vil inn. Jeg (og Morten) ville heller ikke fortelle Jan og Anne-lise om dritt-natten vår, natt til fredag, fordi de var så utrolig glade for fremskrittene han hadde gjort dagen før, og skulle kose seg hele dagen. Da ville vi ikke ødelegge den første (potensielt) fine dagen deres på lenge. Det var ikke meningen å prøve å holde de utenfor eller skjule info. Så selv om handlinger kan virke avvisende, er det for tiden rett og slett krise-reaksjon, ikke alltid like gjennomtenkt. Så sånn er det vel for andre også. Lære lære..

Vel, jeg får vel sette nesten hjemover. Sove litt nå som Morten sover.

God natt alle kjære***

Slitne nomader

Noen dager siden sist. Har vært hos Morten alle våkne timer. Så ikke noe tid til å skrive, eller noe annet for den saks skyld. Fredag ble vi flyttet til ortopedisk avdeling. Fikk et ok rom med en annen pasient, som var veldig tunghørt (heldigvis for han). Og sykepleierne var veldig søte og snille, som vanlig. Men Morten fikk noen helt sinnsyke smerter i magen, så ingen av oss sov noe den natten. Jeg endte opp med å være der hele natten, sitte ved siden av han og hjelpe han med alt. Vi måtte vente 4 timer på lege… (noe som ikke er så stas, verken midt på natten i kjempesmerter, eller når man har kjempesmerter og lurer veldig på hva det kan være og nesten er litt nervøse for det..) før vi ble sendt til CT kl seks på morgenen. Tok 6 timer til, og vips, så var vi tilbake på Postoperativ. Var veldig glad for det, der har oppfølgingen og ”oppvartingen” vært helt strålende. Bortsett fra nå.. De var så travle.. alle pasientene pleier å ha hver sin pleier. Nå var det tre pasienter pr pleier. Minst. Og når de to andre holder på å dø, og morten ”bare” må ha puter for å støtte kjempevonde armer.. Ja, da blir det ingen pute. Eller mat, eller medisin, eller.. altså.. Dvs, jeg var der ganske lenge også. Dro hjem og sov noen timer, og tilbake igjen. Så ble vi nok en gang flyttet på. Denne gangen til gastroklinisk avdeling. Hvor vi er nå, og har vært siden i går ettermiddag. Og for en fryd  Morten har mye mindre vondt i magen, og er i så mye bedre form (men altså, fortsatt sliten og vondt i armer og ribbein, men allikevel)  Søte sykepleiere som har fikset rullestolenes Rolls Royce, veranda (på avdelingen) med sol, ok mat.. Dette kan gå bra. Bare de to andre på rommet hans blir sendt av gårde, så kanskje jeg kan sove her i natt. I seng.. Det hadde vært noe.

Tankeoppdateringen får komme i løpet av dagen i dag. Litt sliten i hodet nå.

solrik :)

Mortens form er bedre og bedre for hver dag som går:) I dag har han sittet i rullestol i mange mange timer, og vi har vært nede i kantinen/resepsjonen flere ganger. Kjøpt solrik og kost oss. He he.. Siste gang med besøk av Monica, Anne-Lise, Jan og Thomas. Veldig hyggelig :) Jeg har vært inne hos han siden halv ett, dro ved nitiden. Da hadde han sovet i en halvtime og nettopp fått litt snask dop så jeg tenkte at nå kommer han til å sove lenge. Har så blitt angrepet av kraftig dårlig samvittighet.. Ringte opp dit, da var han litt våken.. Men.. prøver å snu klumpen i magen fra å bety dårlig samvittighet og savn, til å bety: hipp hurra, jeg elsker Morten så mye, og vi er så heldige! Funker relativt greit. Er uansett veldig koselig å tenke sånne tanker:)
Tre dager ut i vanlig uke begynner dagene å gå seg til. Jeg har skjønt at hvis jeg skal være hos Morten så mye som vi begge vil/trenger, kan jeg ikke jobbe hver dag som jeg hadde tenkt. Jeg må finne på noe annet også, noe jeg kan hente energi fra. Som f.eks. frokost og liten tur med Else i dag. Var så koselig! Jeg vil være mest mulig hos Morten, men BARE sykehus går ikke. Er uansett så crappy mat der at det er best å stikke unna til måltider, som jeg gjorde første uken. I morgen kommer jeg tidlig. Da får han ikke ha andre på besøk, og han er nå så pigg at det ikke skjer stort tidlig på dagen.
Sittern har dratt til Afrika for en uke, litt rart og ikke bli passet på hele tiden :)Men har jo fortsatt Thomas da. Og Marte og Thea og alle andre. I like! Og mer og mer Morten. Han trenger hjelp til mye/alt, men er så takknemlig og snill og vi har kommet inn i så fine vaner nå. Jeg ser innimellom at han trenger hjelp før han rekker å si i fra, og det er ganske godt. Gleder meg sånn til å se han i morgen tidlig. Akk o ve.

Finelisten:
-frokost med Else :)
-all rullestol-tiden.
-avocado-lunsj.. Fy, det er godt ass..
-joggetur kl 08:15! Årets andre joggetur, 40min rundt Østensjøvannet.
-Morten min <3 jeg gleder meg sånn til alt!

Begravelse

Pappaen til Øystein har hatt kreft i noen år, og døde på fredag (dagen før ulykken vår), og morten har snakket lenge om at han skal gå i den begravelsen. Siden han er litt stedsbundet for øyeblikket, gikk jeg for han. Noe som var gaaanske spesielt. Klarte nesten ikke tenke på annet enn at det vill vært denne dagen Morten skulle begraves på om alt dette hadde gått så mye værre.. Altså, så grusomt. jeg klarte i tillegg å møte opp i gal kirke.. Skulle være Vålerenga, jeg dro til Kampen.. Var heldigvis ute i god tid (kryss i taket), så rakk det fint allikevel. Og begravelsen var fin. Eller hva man skal si.

Etterpå dro Sittern, Lene og jeg til sykehuset. Morten sov, så vi bare satt og skravlet litt, før jeg sa hadet til Sittern som skal en uke til Afrika :) Ingen morten å støtte seg til (fysisk) før om en uke..)..

Ny sykehusrec har jeg i dag også. Vært der sammenhengende fom. halv tre til halv tolv. Veldig fint. Han er så takknemlig :) og ikke så "streng" altså kjeftete. Han har sittet masse på sengekanten, noe som ikke akkurat er behagelig, men trener lungene, og vi var på trilletur ut i frisk lust. Det var digg.

Og nå er jeg så trett at jeg må stikke.

finelisten:
-Avocado til frokost ..
-husket å lage smoothie nå, så den står klart til joggeturen min i morgen
-morten er skjønn :) sukk

Kjøttdisker og uvirkelige menn

Da har vi kommet til "hallusineringsperioden". Jeg ble oppringt i dag av Peggy (dagens sykepleier) som advarte meg om at han har begynt å hallusinere mer, og bruke lenger tid på å komme ut av det. Jeg har egentlig hørt at han har holdt på sånn et par dager, men han har med noen unntak, visst at det ikke er virkelig. Når jeg kom opp i dag var han helt fin, så fikk ikke erfare det selv. Men det betyr= next to NO visitors. Dvs, bare meg, og til nød resten av familien. Jeg var der oppe i en halvtime nå, hvor han sov i tyve min. Tenkte jeg skulle ned å skravle litt med Sittern, men han satt hjemme i huset sitt og spiste pølser med poden (ikke et veldig meg-ord, men passet jo så godt med pølser). Det så koselig å være inne hos han når han sover, se på han, han ligger så fredlig. Slapper så godt av. Har med meg bok, og det skal jeg fortsette med.
Har begynt å rydde leiligheten i dag. Tar litt tid.. Men fikk vasket to vasker og sortert litt.. Må legge det på plass i system, og helst litt praktisk. Dermed ryker skøyter, "racer"langrennsstøvler og tilhørende utstyr ned i kjelleren.
Har også fått meg sykemelding i dag. Etter to timer på jobb merket jeg at det var det riktige. Trodde det skulle gå ikke mer enn strålende, men er slitsomt, og ... rart, veldig rart å være rundt så mange som ikke vet noe. Men det ble bedre da Helga kom, men fortsatt. Sykemelding var riktig.
Skal nå på middag til Maren. Koselig som fy.

finelisten blir oppdatert når jeg legger meg :)

.........

Middagen er over, jeg er hjemme, og Gossip girl er på tv (til den observante leser: opptak ja). Var koselig middag. Første gang jeg har sett nesten alle jentene siden før påske.

finelisten:
-Fått sykemelding
-Morten har sovet en del i dag. :) veldig bra!
-Maren-middag, koselig å møte alle sammen!
-Gossip girl
-Morten foreslo at vi skulle reise bort sammen til sommeren - altså nok en gang, jeg er så heldig at jeg kan ikke tro det!! Jeg gleder meg så det kiler i hele kroppen. Oss to, på tur, kjærster.. Helt nydelig..

Aller først, tusen takk for alle de fantastiske tilbakemeldingene fra innlegget i natt. Skriver hovedsakelig for meg selv. Det er en utrolig terapi i å skrive. Det gir et fint overblikk over dagen og kan sette ting litt i perspektiv siden situasjoner lett blir "farget" av at jeg (og alle jeg møter på min vei) faktisk går rundt og ikke har det så bra som jeg pleier (ting kan i situasjonen være grusomt, men når jeg får tenkt etter er det ikke helt krise allikevel). Får ikke reddet alle situasjoner, men mange.
Den hjelper meg også å holde fokus på de fine tingene. Lykke!
Det er også en fin måte å kommunisere med dere alle på. Både nære og fjerne. Synes det er så fint å få meldinger, men får så mange at jeg ikke klarer å oppdatere alle, og svare alle.

Dagen i dag har vært bra. Monica har kommet tilbake fra Køben og fikk første besøkstimen sammen med Jan og Anne-Lise. Jeg kom halv to. Og var der nesten hele dagen. Blir fine dager av slikt. Vi prater lite, og jeg hjelper han mer og mer. Begynner å bli ganske god på å flytte rundt på han (i sengen) uten å gjøre mer skade en hjelp. Og det er ikke så lett med så store smerter som han har. Armene er veldig vonde, og magen plager han veldig. Spesielt om kvelden. Men han er i godt humør :) Har ledd meg helt "tullerusk" et par ganger i dag :) Han fikk besøk av både Lars og Thomas og Hanne i dag. Med vekslende hell. Har bestemt meg for ny sykehus-besøks-rutine.. komme til sykehuset hver dag kl tolv, bedømme formen og først da bestemme hvem som kan komme på besøk. Og gjøre det klart for alle: det er ikke en garanti når formen hans er god på morgenen. Da Thomas var inne var han helt i skuddet, da Hanne var der tyve min etterpå var han helt kake. Jeg kommer til å være streng dørvakt :) dog kanskje ikke veeeldig truende :) :)

Fikk hentet iPhonen hans hos Petter, ladet og skrudd på. Viser seg at de allllller fleste har skrevet til meg, og jeg har skrevet ned bortimot alle og skal lese dem for han i løpet av de nærmeste dagene (han har vært for sliten de gangene jeg har tilbudt tidligere), men nå er den altså på, så alle meldinger som tikker inn til han kommer han til å digge :)

Jeg sitter nå i egen seng, hjemme i leiligheten. Dog uten noe sengetøy.. Dyne og pute ligger på hytta, og jeg orket ikke mase med det. Får det i morgen eller onsdag tror jeg. Veldig rart å komme hjem. Tenke på at her skal jeg bo alene i et par mnd, mest sannsynlig. Er nødt til å lage meg noen rutiner. Jogge den og den dagen. Rydde den og den dagen. Male og fikse til vi skal selge (det blir ikke denne uken, nei). føler at det lett kan skli ut når jeg vil jobbe (har egentlig fått ny jobb som jeg gledet meg sånn til (fortsatt i akademika)), egentlig bare vil være hos Morten.. Tidsklemme, heter det ikke det? Jaja. Jeg må på jobb i morgen frem til ca to, Helga skal til legen selv, så mitt eget legebesøk får vente.

Vel, da venter.. tom seng. Kjenner jeg kan styre meg. Må nok bestemme meg for leggetid også. Er jo så elendig når Morten er i Nordsjøen, og det er jo bare to uker, maks. Nå blir det lenger. Orker ikke den tilstanden her hjemme så lenge.

Finelisten:
-lange besøk og store smil :)
-sykepleieferdighetene forbedres dag for dag. Kan ikke få sagt hvor godt det er å kunne hjelpe han!
-han fikk besøk av første vennene på en del dager :) stas for han
-var barnevakt for Sverre-såå koselig! tur i parken og han sovnet i fanget mitt. Sukk.
-"siste måltid"-frokost hos Marte. Nyyydelig som alltid.
-elsker Morten

Overlevelsesinstinkt

Da jeg så han falle ned fossen tenkte jeg: nå dør han og nei nei nei nei dette skjer ikke oss ikke oss ikke oss. Jeg kom bort til han og han bevegde ikke en eneste kroppsdel, men jeg snudde han rundt (nå husker jeg det, ikke et lagd minne siden de forteller meg at han landet på magen) og åpnet øynene hans og ba han se på meg, puttet fingeren inn i munnen hans for å sørge for at det ikke var noe som blokkerte. Blåste inn og han begynte å lage lyd. Siden det, har ikke død vært et tema.
Selvfølgelig skal han leve.
Jeg gikk over til å bekymre meg for hjerneskade, han sprellet jo som en fisk på land, så lam var han ikke. Helt til jeg fikk han til å si navnet mitt. Da gikk alvorlig hjerneskade bort fra å være et alternativ. Det skjøv jeg lenger og lenger unna, så da legen sa på søndag at han var helt frisk i hjernen, ble jeg bare litt glad, for jeg viste det jo allerede.
Selvfølgelig var han ikke hjerneskadet.
Jeg har blokkert ut hvor alvorlig det har vært, og mulige scenarier, med å fokusere på det gode som har skjedd, enten øyeblikkslykke-ting, eller rett og slett det faktum at han har overlevd det utrolige fallet. Det er jo sååå fantastisk at jeg får ikke sagt det nok. Det er nok det som har holdt meg .. sain, som det så fint heter på engelsk, altså, oppe liksom. Det har vært nok av ting som har skjedd som i seg selv kunne vært alvorlige nok til å ta livet av han, som jeg har skjønt litt etter litt, (og når jeg må forklare det for folk som bagatelliserer,) men i ettertid, slik at "det ikke er noe å henge seg opp i".

Det skjer så mye hele tiden. Så det eneste jeg har tenkt på, har vært humøret hans, det er det eneste jeg "får gjort noe med" og den tingen som har størst påvirkning på min egen form. Nå har jeg lært meg og kroppen min å ta hver nye dag på sykehuset med blanke ark. Før jeg kommer dit og snakker med sykepleieren kan alt skje. Hun forteller meg hvordan dagens form er og jeg innstiller meg på det. Og når jeg kommer inn til han er ikke fokus på selve skadene, men han.

Det har også vært mulig for meg å ha denne holdningen til alle skadene, fordi de er så flinke på Ullevål at jeg stoler 200% på dem. De forteller meg hele tiden hva som skjer, og skal skje, og svarer så fint på spørsmålene mine (som oftere handler om at jeg er nysgjerrig på medisinen/faget bak det de gjør, enn direkte mot hans situasjon). I tillegg til at han ligger på en avdeling (enn så lenge) hvor han har tilsyn døgnet rundt av egen sykepleier. De er aldri lenger unna enn et par meter. Dermed har de ansvar for skadene og smertene, og jeg ansvar for han, sørge for at han har det best mulig i forhold til det jeg kan hjelpe han med og kontrollere. Noen ting er det bare jeg som får lov til, vaske han, sjekke kateter. Andre ting er det greit at jeg er der for (så han ikke føler at han plager sykepleirene så ofte, vi to kan klare oss selv har begynt å bli holdningen) hente vann, flytte på armer og bein, passe på ledninger når hele kroppen flyttes, masere hendene.. Til slutt mer ytre ting som også påvirker han, min oppførsel (mest med tanke på humør, møte hans med hans humør), besøk (hvem har han og bare han lyst på av besøk). Kan jeg gjøre i det hele tatt noe for at dagen hans skal bli lettere, så gjør jeg det.

Og det kommer nok, men enn så lenge tenker jeg veldig lite på selve ulykken. Og det er ikke en gang veldig vondt å tenke på. Bortsett fra første gangen hvor jeg kunne gråte ut hos Sittern. For det var så grusomt jævelig at jeg ALDRI ALDRI skal oppleve det igjen. Men nå kan jeg tenke på det som et minne, men som har blitt erstattet av at han overlevde. Det er så mye mer fantastisk og viktig og utrolig, enn at han falt. Og blir det et problem skal jeg ta det da, enn så lenge kan det bare få lov til å ligge der, komme opp innimellom som ett blaff. Det har jo skjedd. Men han har også overlevd. Og mer skal jeg ikke ønske meg. Ok, kanskje et hus da, og kanskje med gamle vinduer og epletrær i hagen.. men ikke noe mer. :) Og om det blir et hus med dølle vinduer uten epletrær (enn så lenge), så vet jeg at jeg uansett kommer til å være lykkelig helt ut i øreflippen og langt inn i hjertet, med Morten. Og det er så utrolig godt å tenke på.

Så, min prins, jeg tar båtlappen, så kan du bare konsentrere deg om å trene opp den mørbanka kroppen din. Så blir det snart båttur på oss. Bikinien ligger klar :)

Kissing you

Okei, LYKKE LYKKE!!! I dag har han villet ha meg der nesten hele besøkstiden tidlig og sent, og jeg har fått kyss!! Første siden sist lørdag faktisk! Fy søren, har vel ALDRI blitt så UFATTELIG GLAD for et kyss... Kilte i hele kroppen :) jeg skulle hviske at jeg skulle dra, så snur han litt på hodet, strekker halsen og voilá! Jeg gikk ut til sykepleieren og måtte vaske hendene, før jeg hoppet og danset ut. snakket med henne i sted til følgende reaksjon: "Ååå, det var det som skjedde! Du så jo helt nyforelsket ut og så store roser i kinnene" :)

Begge armene er altså operert, noe som har resultert i en "fiksasjon" (som de sier, betyr stål-pinner som støtter og fester bruddet) på venstre hånd som skal være der i 5-6 uker, fjerning av en litt større fiksasjon på høyre arm; erstattet av skruer, bolter og plater. Og VELDIG VELDIG vondt. Men de smertestiller han så godt de kan. jeg er SÅ imponert over sykepleierne på Ullevål, de er rett og slett fantastiske. Har hatt spesielt en nå, Inger Helen, som er helt super :) Jeg stoler på dem 100 %, noe som gjør at detaljene i hans fysiske tilstand ikke er like viktig, jeg kan konsentrere meg om det jeg kan gjøre for at han skal ha det best mulig. The fight is on :)

Finelisten:
-lykkekyss
-lange besøk, 2 x 2,5 timer, fordi han spurte om jeg kunne bli lenger... Jeg slipper å stole på min tolking. Lykke
-nydelig hjemmelaget pizza hos Marte
-Cuba med Lars, Ingvild og Thomas
-kake på døren hos Thea
-sov lenge (til ti)

Jeg er en HELDIGGRIS!!

Operert falleri fallera :)

I dag har de operert begge armene til Morten! Endelig! De er ikke så gode på tid der oppe, dvs, ting skjer sjelden når de sier det skal skje. Har i to dager trodd at det skulle skje lørdag eller søndag (etter først å ha fått beskjed om mandag, så onsdag..). Jeg har derfor ikke forholdt meg til det, de gjør det når de er klare, og fikk en skikkelig positiv overraskelse det var klart for operasjon i dag kl ett! Morten nektet å tro det før de trillet han av gårde :) Litt lei han også. Jeg fikk hilst på han før (ti min), og fikk meg en real dose tåkeprat. Ikke lett å vite om man drømmer eller ikke når man er inn og ut av søvn 48 ganger i løpet av to døgn... Men fikk sagt lykke til og elsker deg. Fortsatt så tøft å se at han har det så vondt. Har så lyst til å fikse det for han. Det fantastiske nå er at de opererte begge armene, som gjør at han slipper å vente på ny operasjon, slipper å trene opp lungene en gang til (de klapper litt sammen under narkose), blir fortere bra.. Det er supert!!
Vel ute igjen fikk jeg snakket mer med ny yndlingssykepleier Inger, føles veldig godt. Litt om smertene (som kommer rett og slett fordi han har falt. Det er ikke noe mer galt), litt om psykologi.. og litt om operasjonen og følger (som de vet fiiint lite om, det er neste avdeling). Så kjørte jeg hjem. Alene. Første gang i bilen (og Raukveien), og første gang alene siden før påske. Shoppet kjole, bikini og masse frukt til smoothie på vei hjem, skiftet i en fart, og jogget med Thea på Huk. Hjem og dusjet og til Morten og Lene på middag. Nyyydelig og så koselig!
Ellers i hodet foregår det fortsatt litt .. tanker. Kommer sikkert tilbake til de. Snakker mye med Sittern, Thomas, Marte og Thea om det, så holder på å komme gjennom dette også :) Nå gleder jeg meg bare til å se han i morgen. Veldig spent. Og jeg gleder meg så UTROLIG MYE til å ligge i armkroken hans igjen.

Finelisten:
-operert begge armene!!
-alle som sender meldinger/mailer. Jeg er helt overveldet. Det er så utrolig fint. Takk en million ganger
-fikk snakket med han før operasjonen
-kjørte hjem, shoppet fin kjole
-jogget i nydelig vårvær med Thea
-Middagen hos M&L, hyggelig med morten og Carro, Petter og Solveig, alle barna, med deilig mat, med all skravling, med latter, med rødvin :)

Nå skal jeg sove. til kl 11, det har jeg bestemt. (selv om jeg har våknet kl 9 i fire dager nå.. ) Nattaklemmer

Rutine?

I dag har det gått bra med meg, bra med Morten og meg (altså fint mellom oss), men dårlig med Morten. Han har periodevis veldig veldig veldig sterke smerter. Det var en lege innom da jeg var der sist i dag som ga han ekstra sterke smertestillende, så jeg håper inderlig han får sove bedre i natt. Blir spennende å høre i morgen. Ellers gikk det fint i dag. jeg var der en time alene, og da foreldrene hans kom ville han at vi skulle sitte og snakke sammen så han bare kunne følge med. Jeg begynte å skravle, og fikk kjeft, dog bra kjeft:) Så, nå ikke skravle, selv om han ber om det. Var fint å sitte å prate med dem også :)

Ja, dag seks er snart over og har begynt å komme inn i en viss rutine. Stå opp, tuttle litt med Sverre og skravle litt med Marte og Christian, dusje, spise deilig frokost, bli hentet av Morten eller Thomas, inn til Morten (to min, en time...kommer ann på dagsformen) lunsj med Thea og kanskje en tur, inn til Morten igjen, skravle med enten Thomas eller Morten (som er mine dagmammaer på sykehuset, en av de er alltid der når jeg er der), og ned til Marte og spise middag, blogge, sove. Repeat.

Fine ting:
-rutine. Liker det
-Fin stund for Morten og meg første timen. Smilte til meg. Satt og var stille sammen. Så deilig.
-Snakket med Haakon på face i dagtidlig, veldig hyggelig
-Morten og Thomas
-Fått hyggelige tilbakemeldinger fra mange som synes jeg takler dette på en veldig bra måte. Det er veldig deilig å høre. Takk!

Jeg stikker og legger meg.

opp og ned og opp

Okei, da var dag .. okei, hvor langt har vi egentlig kommet..? seks (jøsse kaker..), over. Først en liten oppdatering av helsen: Begge dren er ute, operasjon av arm er utsatt fra torsdag til lørdag/søndag, han ligger nå i en litt roligere sone av avdelingen, noe som er fantastisk for han, han sitter oppe flere ganger om dagen, altså i en stol, noe som også er fantastisk (trener lungene). Smertemessig går det ikke så mye nedover.. heller litt opp, men de er flinke til å smertelindre han.

Etter en helt elendig dag fem har denne vist seg fra en bedre side. Dagen i går var første bryte-sammen-dagen for meg. Ikke pga mortens helse, den forbedres dag for dag, men pga humøret/formen. Han er nå på et stadium hvor hans vanlige under-gjennomsnitt-lille lunte er .. praktisk talt borte. Noe jeg fikk smake i går. Så hvis du i tillegg hiver på en GRUSOM (etter min mening) sykepleier og sjalusi igjen (forsatt min tur til å være den som får dritt, mens de andre hadde hatt en "fantastisk dag" med han, noe jeg selvfølgelig unner dem av hele mitt hjerte, men som bare er sårt) får du nedbrutt Maja. Tenkte at han nå kommer til å være i det humøret en lang lang stund, og ble veldig utmattet av den tanken også, og av å vite så lite om hva som kommer til å skje. Fikk komme til morten og lene og gråte ut mine sorger, spise deilig pizza, tulle-fjase-prate med lille Sebastian, og prate-konstruktivt-hyggelig-morsomt med Morten og Lene og rødvin... Å, som jeg er så vannvittig glad for å ha dere..
MEN, skjønte etter den drittdagen at litt av problemet ligger i min sinnsykt høye forventning til hvor fint det skal bli å se han. Spesielt i går, hvor han hadde vært oppe og stått dagen før. I dag kom jeg på sykehuset med blanke ark. Forvent ingenting så blir du hvertfall mindre skuffet/såret. Og det funket så bra!! I tillegg til NULL prat. Bare svar, ikke spør/prat/lange svar. I tillegg i dag har jeg hatt Anne "på besøk", dvs i byen, og vi spiste lunsj sammen, til Christina og Axel kom og møtte oss. Dro derfra rett til Morten og Carro hvor også Petter og Solveig var. Og dermed fire barn :) Veldig hyggelig!! Dro så innom sykehuset igjen og fikk tatt en lang prat med en av sykepleierne. Om psykolog og situasjonen generelt. Veldig fint! fikk vært inne hos han litt, men han var sliten, så jeg sa ikke ett ord og han sovnet med hodet i hendene mine, sittende på stolen. Stiv som fyyy i armene, men så deilig å være til nytte. Alt han sitter oppe i den stolen er suuupert, så hvis han kan sove der når jeg holder han er det hipp-hurra for meg!
Så, dagens happy-liste:
-laang koselig frokost hos Marte, med Christian(mann) og Sverre(barn) og diddi (egg til frokost:))
-Thomas hentet meg og ventet mens jeg var inne hos Morten. Takk takk takk!
-inne hos morten var det ..fint. Dvs, ingen kjefting og han bevegde fingrene mot armen min (koste altså!:))
-lunsj meg yndlingsAnne. Så koselig å se henne, hun har vært på hytta til nå.
-te og sjokolade og hygge hos Morten og Carro
-inn til morten, litt mer pusing på arm (han sier fortsatt så veldig veldig lite, men mer forbredt) og finfinfin samtale med sykepleieren.
-himmelsk mat hos marte, helstekt ytrefillet med parmesan, pinjekjerner, ruccola, olje, salt og pepper (og sitron) SÅ enkelt og SÅSÅ nyyyydelig! Og rødvin da:)

Kjenner bare at jeg må jobbe litt bevist med å roe meg ned til i morgen når jeg skal inn, for nå er jeg velidg glad!

Aller først, kom du inn for å lese lykke-innlegget, så ligger det rett under dette. Er litt høy produksjon av nye innlegg her for tiden :) Har ligget en hel natt i lykkerus, men det har gjort det mulig å tenke litt konstruktivt. Så..:
Det blir mye tenking for tiden. Gode tanker og triste tanker og drittanker. Tenkte jeg skulle at et av høydeskrekk-eksperimentene til Anne. Det går egentlig ut på å fokusere (når du står i et fjell og tisser på deg av høydeskrekk, eller kanskje litt før) på 5 ting du ser, 5 ting du kjenner(fysisk) og 5 ting du føler. Glad-listen jeg begynte med funker bra, så nå er det over på fem ting jeg føler. Fokusere på de, hvor for føler jeg det sånn, hvem kan gi meg et bra svar og hva kan jeg gjøre med det. Fordi de gode (følelsene) har fått egen liste blir denne litt mer… problemorientert.
Følelsene jeg har hatt siste døgnet: anger, sjalusi, irritasjon, utslitthet.. Noen er selvforklarende, og forventede. Men f.eks sjalusi var jeg ikke helt forbredt på. Som jeg har sagt tidligere er han så veldig rolig når jeg er der. Han snakker lite, sover, lar meg hjelpe han. Selvfølgelig snakker han litt, men mange av de andre som har vært der inne har han pratet masse med. Faktisk alle de andre. Da er det en (heldigvis ganske liten del, men allikevel) del som er litt sjalu. Men har en liten fornuftighetsstemme som sier at grunnen for at han ikke lar skravla gå med meg er enten - fordi han er sliten (noen har vært der inne før meg hvor han har slitt seg ut på det, eller han har fått medisiner/satt seg opp og lignende), -fordi han slapper av sånn med meg, han føler ikke at han trenger og ”showe”/bevise noe for meg og –kanskje fordi han synes det er så vanskelig å snakke om de tingene han gjerne skulle snakket om med meg. Og de to første er jo hvertfall egentlig gode, det er bare ikke så lett å fokusere på disse grunnene når jeg ellers er sliten.. Anger har ikke noe med selve hendelsen å gjøre (skulle ha gjort det og det), men om at jeg må bli flinkere til å ta avgjørelser som kanskje ikke alle liker, og si i fra. Det var besøk hos han i går som ikke skulle vært der. Og det gjør meg … amper. Ja, en følelse til :) Men, nytt og bedre menneske i motsetning til i går tidlig. Gleder meg så jeg holder på å sprekke til å dra opp til han. Våknet over en time før vekkeklokken, og DET skjer ikke akkurat ofte :)

LANGT ØYEBLIKKSLYKKE!

Vi var en gjeng som var på Egon (takk forresten til alle som kom:)) og spiste middag i dag, og fikk telefon fra pappaen til Morten som sa at han hadde vært oppe og stått!!!! Altså, det er så fantastisk at jeg har helt vondt i magen:) Jeg ville så gjerne ha vært der. Som å ha gått glipp av ditt barns første skritt vil jeg tro. Et savn. Men et skikkelig godt et da :) Er SÅSÅSÅ glad for han :)
Dagen startet egentlig litt dritt, men tok seg opp med en eneste gang jeg kom til Morten. Han har hatt en fin dag i dag. Sovet og slappet av når jeg har vært innom. Pratet litt og latt meg hjelpe han. Det er så godt at han slapper sånn av når jeg er der, ikke anstrenger seg for og "underholde" meg. Ser at han lett gjør det med andre, og at han er sliten når jeg kommer inn etter at andre har vært der. Vi har jo egentlig bestemt oss for at venner ikke får besøke han inne på PO, men det har vært flere der i dag. Så, til alle dere som leser dette: Det er så veldig hyggelig å få besøk på sykehuset, altså, veldig veldig hyggelig, men det er bare familien som kommer inn til han. For han fordi at han anstrenger seg for å være den morten vi alle digger og blir så sliten etterpå, og for de andre han ligger på avdeling med som er alvorlig syke. Den avdelingen er bare for familie.

Men uansett, en MEGET LYKKELIG DAG!

Og, listen over fine ting:
-vafler til frokost hos yndlings Marte
-at Morten puste meg på kinnet med fingrene sine... <3 og lot meg hjelpe han. Fantastisk... <3
-deilig lunsj med sunn mat og masse prat hos yndlings Thea
-tilbake på sykehuset hos Morten, bare se på at han sover fredlig <3
-middag på Egon med en hel gjeng go'inger :)
-og den fantastiske stå-nyheten da.

ER SÅ GLAD!!

Ok, ny plan. skrive liste her hver dag over ting som er bra. Fine ting som har skjedd. Er nødt til å hjelpe meg selv fokusere på de fine tingene, for de er det flere av. Gårsdagens liste:
-Sov lenge, våknet til nydelig frokost hos Marte.
-Hadde den beste matpakken som Marte laget til meg
-Fikk snakket med Cathinka, og enda mer med Anne og Marte.
-Får hele tiden super støtte av Morten Sitter og Thomas.
-Legene slapp å sette inn nytt dren i lungen og han slapp (foreløpig?) et inngrep for å stoppe blødningne i leveren.
-Fikk deilig middag hos Marte, i tillegg til prat, både om alt dette og småting som han idioten med Toyota Prius og andre kjøtthuer (de som anmelder voldtekt uten å ha blitt voldtatt f.eks. som er på toppen av min kronidiot/ond jævel liste)
Den dumme listen eksisterer også, men enn så lenge får den tåle å bare bli pratet om, ikke skrevet ned.
Nok en gang, takk for alle meldinger <3

Begynner å skjønne hvor hardt dette kan bli. Var sliten i går, men skjønte det ikke før jeg våknet veldig mye mer opplagt i dag. Nå kjenner jeg at jeg er sliten. I morgen blir min medisin vaffelfrokost hos Marte og lunsj med påfølgende tur med Thea. Litt mer pause fra alt på sykehuset. Vi har ikke vårt eget rom, noe som nå gjør at vi må møte besøkende i "kantinen" nede. Ikke akkurat noe særlig hyggelig sted. Har vært så fint de siste dagene med kvelden med venner inne på venteværelset til PO (Postoperativen, inne i sykehusslangen allerede. Great.). Jaja.
Ellers går alt litt bedre hele tiden. I dag har vi fått to gode nyheter. Skaden i leveren var ikke så stor at de må inn og fikse den, og de avlyste innsettingen av et nytt (dvs det andre) drenet i høyre lunge. Hipp hurra for det. Og vi har fått vite at armen blir operert på torsdag. We ho.
Men altså, mest sliten nå. Så natta

Øyeblikkslykke på prøve

Påsken var akkurat kommet i gang før den brått ble avsluttet.. Lars og Ingvild kom opp på hytta på fredag og Morten og jeg tok med oss Lars for å klatre på lørdag. Vi hadde klatret hele dagen da Morten skulle opp å hente tau-festet. Isen var litt mindre hard enn sist, så han kom seg ca tyve meter opp før han ville ha pause. Da løsnet knuten hans og han falt rett ned på isen. Han har brukket to ribbein, begge armene, brystbeinet og tre brudd i bekkenet, punktert begge lungene og indre blødninger. Men, fantastisk og utrolig nok, lever han, og har ingen skader i hodet, ryggen, nakken eller beina. Og det hadde jeg ikke trodd da jeg så han falle eller etter jeg hadde løpt bort til han og ventet på ambulanse. Fantastisk rett og slett.
Har derfor hatt to døgn på sykehuset nå (minus den siste natten hvor jeg sov hos skjønneste Marte) som har vært veldig slitsomme. Både fordi det har vært mye usikkerhet, men også fordi hans humør og form varierer veldig. Spøkende og ganske pigg ett øyeblikk, sliten og avvisende det neste. Men, øyeblikkslykken er til stede. Når han ble bevist etter fallet, når jeg hørte at han sa navnet mitt første gang (dvs mindre sannsynlighet for hjerneskade), resultatene av CT-scannene, første gang jeg kunne prate med han. Forbredere mg nå på en tung tid for oss begge. Heldigvis har vi de beste vennene vi kunne fått, støtter med klemmer, gode ord, tjenester og oppmerksomhet. Jeg er SÅ glad for alt.

Jeg har nå tatt en litt tidlig påske, takket være litt lørdagsjobbing tidligere i vinter, og vi har dratt på hytta på fjellet. Butikken er i gode hender, Helga (flinkis) og Axel (lillebror og flinkis)romsterer rundt på hyller i fagavdelingen, og jeg er så spent på hvordan det blir at jeg nesten drar ned for å titte. Dog, tre timers biltur på slapseføre gjør at jeg klarer å styre meg. Jeg har økt andelen ”kose-varer” i butikken den siste tiden, til super respons fra kundene. Derfor holder de fine notatbøkene og kokebøkene på å få bedre plass, mens pensumbøkene må vike litt til neste semesterstart. Asbjørg fra Inside var innom i går og sørger for at jeg får nye notatbøker, kort og… tåteflasker. Jaja, de var så fine, så jeg må bare prøve. I verste fall har jeg bursdagsgaver klar til de neste 20 av venninnene mine med barn:) Og jeg fikk akkurat beskjed fra Lisbeth Dahl om at de herved sender en ordre til meg på nydelige smykkestativ, paraplyer og en liten skål som bare må sees.. Hilsen hun med dilla på skåler. Men den er altså så fiiin! Gøy gøy gøy
Hytta har til gode å vise seg fra sin beste side så langt i ”påsken”. Det er riktignok meldt slikt vær, altså tåke, rundt null.. hele påsken, så det kan nok tenkes jeg kommer meg gjennom hele stabelen med bøker jeg har med, og at løpeturene før påske ikke hjalp tilstrekkelig til å holde vekten i sjakk.. <3 Walters mandler og rødvin.. <3

Da var jeg i gang.. Planen var altså at dette skulle bli et lite sted hvor jeg kan skrive litt om bøker, litt om sommer og jordbær og kakao med kanel, og litt om alt sprell jeg finner på i regi av min kjære turoperatør/mann, Morten. Så får vi se hvordan det går..

Min bakgrunn for å skrive om…
…bøkene: Jeg har jobbet i bokhandel siden jeg var 14-15 (er nå 27)). Først som ekstrahjelp ved siden av skolen i den gang Libris (nå ARK) på Majorstuen i Oslo. Flyttet etter syv år, ikke uten selvfølt dramatikk, til Akademika i Nydalen. Der var jeg med på å bygge opp fagavdelingen ved siden av en bachelor i markedsføring på BI. Fant ut at bokhandel betydde mer for meg enn bare en ekstrajobb. Så etter tre år der fikk jeg til slutt ansvaret for min egen butikk, Akademika ved Holbergs Plass (også i Oslo). Der har jeg nå vært i tre år og trives så veldig veldig godt. Gøy med konkurranse, gøy å bygge opp og drive noe som hvertfall føles som eget.

…sommer, jordbær og kakao med kanel: Å sette pris på, for noen, små ting synes jeg er viktig. Fantastiske sommerdager, plukke markjordbær (og –blomster) og nyte en fantastisk kakao med krem og kanel er blant de mange tingene som får meg til å føle øyeblikkslykke. Andre ting: Morten, is, tapas, puddersnø, nytt sengetøy, fantastiske bøker, søtsaker/kaker, hyggestunder med venner, fuglekvitter, slående utsikt, å ha kommet opp på en fjelltopp, pannekaker til frokost foran teltet, Annes nydelige utstillinger i butikken, når kunder er så fornøyde at de kommer og sier i fra hvor veldig koselig og mye fint vi har..

…sprell: Å være gift med en med tendenser til ADHD og en hang til nye, ukjente ting gjør at helger og ferier stort sett tilbringes utenfor husets fire vegger. Det siste året, spesielt, har vært fult av opplevelser: Alpene for å stå offpiste, bryllup (vårt eget) og bre-kurs uken etter, gått inn til Mount Everest Base Camp, mange netter skog og mark og fjell i telt (og uten telt), gå-igjennom-isen-skøytekurs, kjøre fem timer-sove i bilen-stå på ski i seks timer-kjøre fem timer hjem igjen, klatring (i isfosser)..

Ja, så får vi se hva det blir til.