Ventevente

Jeg sitter på hotellrommet, Morten er på ortopedisk og blir kanskje kvitt stativet på venstre arm! Spennende spennende.. Antibiotikaen virker også, alle verdiene som er høye når man er syk, har full fart nedover. Over halvert siden i går. Digg. Hadde bare en svettetokt i natt også. Når han er tilbake fra ortopeden bærer det til Cato. Ganske spennende det også. Nytt kapittel i boken. Fra sykdom og dritt til trening (og dritt?). Han savner litt motivasjon sier han. Nye utfordringer blir det hvertfall. Litt stas at Ragnhild og Øystein skal ha Sittern, Lene og Sebastian, og Petter, Solveig, Sander og Nora på besøk til helgen på hytta si i Son! Og det er mange som sier at de vil komme på besøk selv om vi flytter litt lenger unna. Nice :)

Jeg var i ganske dårlig form i går, men fikk dratt meg ut av hotellrommet og levert bilen til vask og polering på Ryen bilpleie. Vistnok billig, og, hvem skulle tro, de ville gjerne ha betalingen kontant.. Jaja. Og hva lå og ventet på meg da jeg kom hjem?! HM-katalogen for høsten! Litt .. å få høstkatalog før sommeren egentlig har begynt, men akk så gøy! Har en liten ønskeliste allerede.. :)

Det er jo veldig mange som bryr seg om oss, og har så mange fine forslag til hva vi kan gjøre for å takle alt bedre. Og det er så hyggelig! Og det som er enda mer stas er når de som er bekymret, snakker med oss, og blir, ikke bare beroliget, men også glade for å se hvor bra vi takler dette. Varmer så mye :) vi hadde andre, og siste psykolog-time for noen dager siden. Jeg vet ikke helt hva jeg ventet, men jeg tror det er fantastisk for de som ikke har så mange å snakke med, så mange med så mye kompetanse som jeg har. For jeg fikk ikke så mye ut av det. Hun hadde ikke så mye mer å komme med andre gangen. Jeg tror kanskje jeg hadde litt vel høye forventninger også. Har så tro på psykolog, og hadde jo ventet så lenge. Tror jeg hadde hatt større utbytte av det mye tidligere, og at Morten kanskje ikke trengte så veldig mye. Han synes den første time var fin, men etter andre var han også enig i at det var siste. Han husker jo ingen ting, og vi snakker jo ganske mye rundt det. Og det er nok det viktigste. Og, greit at dette har vært en grusom opplevelse, men det har jo gått bra! Viktig å ikke grave seg ned i dette, gjøre det til noe mer tragisk enn det er.

Så nå er vi klare for Son. jeg blir med han noen dager, så prøve litt jobb. Men dra ut til Son ofte som fy. skal bli deilig å komme tilbake til jobb også, men merker at det er litt rart etter lang pause. Kommer til å savne Morten, men vil prøve halv dag en uke eller no først. Så får jeg gjort andre ting enn jobb-morten-sove-jobb-morten-sove. For han kommer til å trenge både meg og besøk fra andre for å holde ut på Cato lenge. og desto lengre han er der, desto bedre er det.

Så; hadet på badet Ullevål :)