Cato

Travle tider + Morten har dataen i Son = Null oppdateringer.
Nå har han vært på Cato i en og en halv uke. Vi dro dit onsdag etter jeg skrev sist. så langt litt ... så som så missfornøyd. Han har fortsatt ikke fått treningsplan, og og han har blitt satt opp på følgende fellesaktiviteter: krakke-, og matte-gym (som faktisk er ganske bra) og klatring (har jo ikke armer) og svømming (har sår som ikke gror, og skal derfor ikke bade/svømme). Så ikke så veldig imponert. Har hatt litt uflaks også siden det er så mange helligdager i mai. Ellers er det bra. Ok rom, super kontaktperson/sykepleier som vanlig:) Har møte med idretskontakten på tirsdag. Så får vi se hva han kan trylle frem av opplegg. Jeg fikk bo der de tre første kveldene og har vært der hver kveld siden, minus torsdag (noe jeg får høre igjen og igjen, hehe), da var Jan og Anne-lise der. Også kommer han hjem i helgene:) Lykke :)

Vi har hatt ganske mange fine dager siden sist:):)
*17. mai på Jessheim hos Haakon og Karoline med Ingvild og Lars, Thomas og Solveig, Hanne og Geir Ove, Fredrik og Heidi og Harald. Fy så gøy det var:)
*En nydelig ettermiddag i Son med reker på svaberget, brus på Son Spa, middag på Oliven og is på bryggen.. Årets første skikkkkkkelige sommerdag.
*Rekekveld hos Ragnhild og Øystein i Son med Sittern og Lene, Petter og Solveig med barn. Kos som fy det også:)
*Og vi satte ut båten på fredag som var, for en lykke!
*Morten har vært på skogstur med gutta fra i går til i dag. Ja, gutta og Monica faktisk. Det var nók et høydepunkt, har ventet så lenge på å komme seg ut i skogen :) Jeg også faktisk.. Men jeg kunne ikke denne gangen, så får vente litt til før vi får dratt sammen. Som jeg gleder meg til det... Sommer-kveld foran et lite bål.. Lykke igjen.
*Jeg har i tillegg vært på tapas-kveld med Anne, utdrikningslaget til Ingvild i går, og jobbet en hel dag, faktisk for første gang siden første dag etter påske. Litt deilig, og litt rart. Legen sa det er lurt å begynne forsiktig. Kjenner at det er helt riktig..

Rett før vi dro fra sykehuset, fikk vi en dagbok som sykepleierene på Postoperativen hadde laget om den første uken på sykehuset. Jeg tenkte det skulle gå helt fint å lese den, jeg husker jo alt som skjedde på sykehuset, men akk nei. Leste litt, men så ble det bare grining.. Klarte ikke stoppe heller. Men det er jo nå et par uker siden, og ingen kriser etter det :)