Slitne nomader

Noen dager siden sist. Har vært hos Morten alle våkne timer. Så ikke noe tid til å skrive, eller noe annet for den saks skyld. Fredag ble vi flyttet til ortopedisk avdeling. Fikk et ok rom med en annen pasient, som var veldig tunghørt (heldigvis for han). Og sykepleierne var veldig søte og snille, som vanlig. Men Morten fikk noen helt sinnsyke smerter i magen, så ingen av oss sov noe den natten. Jeg endte opp med å være der hele natten, sitte ved siden av han og hjelpe han med alt. Vi måtte vente 4 timer på lege… (noe som ikke er så stas, verken midt på natten i kjempesmerter, eller når man har kjempesmerter og lurer veldig på hva det kan være og nesten er litt nervøse for det..) før vi ble sendt til CT kl seks på morgenen. Tok 6 timer til, og vips, så var vi tilbake på Postoperativ. Var veldig glad for det, der har oppfølgingen og ”oppvartingen” vært helt strålende. Bortsett fra nå.. De var så travle.. alle pasientene pleier å ha hver sin pleier. Nå var det tre pasienter pr pleier. Minst. Og når de to andre holder på å dø, og morten ”bare” må ha puter for å støtte kjempevonde armer.. Ja, da blir det ingen pute. Eller mat, eller medisin, eller.. altså.. Dvs, jeg var der ganske lenge også. Dro hjem og sov noen timer, og tilbake igjen. Så ble vi nok en gang flyttet på. Denne gangen til gastroklinisk avdeling. Hvor vi er nå, og har vært siden i går ettermiddag. Og for en fryd  Morten har mye mindre vondt i magen, og er i så mye bedre form (men altså, fortsatt sliten og vondt i armer og ribbein, men allikevel)  Søte sykepleiere som har fikset rullestolenes Rolls Royce, veranda (på avdelingen) med sol, ok mat.. Dette kan gå bra. Bare de to andre på rommet hans blir sendt av gårde, så kanskje jeg kan sove her i natt. I seng.. Det hadde vært noe.

Tankeoppdateringen får komme i løpet av dagen i dag. Litt sliten i hodet nå.