opp og ned og opp

Okei, da var dag .. okei, hvor langt har vi egentlig kommet..? seks (jøsse kaker..), over. Først en liten oppdatering av helsen: Begge dren er ute, operasjon av arm er utsatt fra torsdag til lørdag/søndag, han ligger nå i en litt roligere sone av avdelingen, noe som er fantastisk for han, han sitter oppe flere ganger om dagen, altså i en stol, noe som også er fantastisk (trener lungene). Smertemessig går det ikke så mye nedover.. heller litt opp, men de er flinke til å smertelindre han.

Etter en helt elendig dag fem har denne vist seg fra en bedre side. Dagen i går var første bryte-sammen-dagen for meg. Ikke pga mortens helse, den forbedres dag for dag, men pga humøret/formen. Han er nå på et stadium hvor hans vanlige under-gjennomsnitt-lille lunte er .. praktisk talt borte. Noe jeg fikk smake i går. Så hvis du i tillegg hiver på en GRUSOM (etter min mening) sykepleier og sjalusi igjen (forsatt min tur til å være den som får dritt, mens de andre hadde hatt en "fantastisk dag" med han, noe jeg selvfølgelig unner dem av hele mitt hjerte, men som bare er sårt) får du nedbrutt Maja. Tenkte at han nå kommer til å være i det humøret en lang lang stund, og ble veldig utmattet av den tanken også, og av å vite så lite om hva som kommer til å skje. Fikk komme til morten og lene og gråte ut mine sorger, spise deilig pizza, tulle-fjase-prate med lille Sebastian, og prate-konstruktivt-hyggelig-morsomt med Morten og Lene og rødvin... Å, som jeg er så vannvittig glad for å ha dere..
MEN, skjønte etter den drittdagen at litt av problemet ligger i min sinnsykt høye forventning til hvor fint det skal bli å se han. Spesielt i går, hvor han hadde vært oppe og stått dagen før. I dag kom jeg på sykehuset med blanke ark. Forvent ingenting så blir du hvertfall mindre skuffet/såret. Og det funket så bra!! I tillegg til NULL prat. Bare svar, ikke spør/prat/lange svar. I tillegg i dag har jeg hatt Anne "på besøk", dvs i byen, og vi spiste lunsj sammen, til Christina og Axel kom og møtte oss. Dro derfra rett til Morten og Carro hvor også Petter og Solveig var. Og dermed fire barn :) Veldig hyggelig!! Dro så innom sykehuset igjen og fikk tatt en lang prat med en av sykepleierne. Om psykolog og situasjonen generelt. Veldig fint! fikk vært inne hos han litt, men han var sliten, så jeg sa ikke ett ord og han sovnet med hodet i hendene mine, sittende på stolen. Stiv som fyyy i armene, men så deilig å være til nytte. Alt han sitter oppe i den stolen er suuupert, så hvis han kan sove der når jeg holder han er det hipp-hurra for meg!
Så, dagens happy-liste:
-laang koselig frokost hos Marte, med Christian(mann) og Sverre(barn) og diddi (egg til frokost:))
-Thomas hentet meg og ventet mens jeg var inne hos Morten. Takk takk takk!
-inne hos morten var det ..fint. Dvs, ingen kjefting og han bevegde fingrene mot armen min (koste altså!:))
-lunsj meg yndlingsAnne. Så koselig å se henne, hun har vært på hytta til nå.
-te og sjokolade og hygge hos Morten og Carro
-inn til morten, litt mer pusing på arm (han sier fortsatt så veldig veldig lite, men mer forbredt) og finfinfin samtale med sykepleieren.
-himmelsk mat hos marte, helstekt ytrefillet med parmesan, pinjekjerner, ruccola, olje, salt og pepper (og sitron) SÅ enkelt og SÅSÅ nyyyydelig! Og rødvin da:)

Kjenner bare at jeg må jobbe litt bevist med å roe meg ned til i morgen når jeg skal inn, for nå er jeg velidg glad!