Ok, først lykken. To faktisk. En: gå ute, når solen skinner nok til at det varmer og fuglene kvitrer:) Det er så deilig. To: Hvitveisen har kommet!! Og heldigvis før pollen.. Da kan jeg nemlig plukke og ha buketter hjemme, uten at Morten blir dårlig. Så hipp hipp hurra for vår!
Vi har vært hjemom i dag også. Lenge. Dro først til hotellet igjen klokken åtte. Skal i morgen høre om vi kan få bo hjemme, og heller komme ofte til sykehuset, for piller og undersøkelser. Han sover best hjemme, og det handler nå litt om å gjøre det beste ut av de tingene vi kan gjøre noe med. For mye er dritt. Han er så lei av å ha det vondt uten at det blir bedre, å være så avhengig av meg(les: hjelp) og av å være så trett og sliten, av å ikke kunne ha vanlig liv (med meg).. Og det er så vondt å se. Og det er rart å nesten føle savn etter han, selv når vi er sammen hele tiden. Så selv om det egentlig går bra er det noen "småting" vi kan prate med psyskiatrisk sykepleier om ja.. :) Merker at jeg er litt sliten noen ganger, lei jeg også. Men det er ikke meg det er mest synd på her. Men tror det hadde hjulpet å flytte hjem før Cato altså.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar