Aller først, tusen takk for alle de fantastiske tilbakemeldingene fra innlegget i natt. Skriver hovedsakelig for meg selv. Det er en utrolig terapi i å skrive. Det gir et fint overblikk over dagen og kan sette ting litt i perspektiv siden situasjoner lett blir "farget" av at jeg (og alle jeg møter på min vei) faktisk går rundt og ikke har det så bra som jeg pleier (ting kan i situasjonen være grusomt, men når jeg får tenkt etter er det ikke helt krise allikevel). Får ikke reddet alle situasjoner, men mange.
Den hjelper meg også å holde fokus på de fine tingene. Lykke!
Det er også en fin måte å kommunisere med dere alle på. Både nære og fjerne. Synes det er så fint å få meldinger, men får så mange at jeg ikke klarer å oppdatere alle, og svare alle.

Dagen i dag har vært bra. Monica har kommet tilbake fra Køben og fikk første besøkstimen sammen med Jan og Anne-Lise. Jeg kom halv to. Og var der nesten hele dagen. Blir fine dager av slikt. Vi prater lite, og jeg hjelper han mer og mer. Begynner å bli ganske god på å flytte rundt på han (i sengen) uten å gjøre mer skade en hjelp. Og det er ikke så lett med så store smerter som han har. Armene er veldig vonde, og magen plager han veldig. Spesielt om kvelden. Men han er i godt humør :) Har ledd meg helt "tullerusk" et par ganger i dag :) Han fikk besøk av både Lars og Thomas og Hanne i dag. Med vekslende hell. Har bestemt meg for ny sykehus-besøks-rutine.. komme til sykehuset hver dag kl tolv, bedømme formen og først da bestemme hvem som kan komme på besøk. Og gjøre det klart for alle: det er ikke en garanti når formen hans er god på morgenen. Da Thomas var inne var han helt i skuddet, da Hanne var der tyve min etterpå var han helt kake. Jeg kommer til å være streng dørvakt :) dog kanskje ikke veeeldig truende :) :)

Fikk hentet iPhonen hans hos Petter, ladet og skrudd på. Viser seg at de allllller fleste har skrevet til meg, og jeg har skrevet ned bortimot alle og skal lese dem for han i løpet av de nærmeste dagene (han har vært for sliten de gangene jeg har tilbudt tidligere), men nå er den altså på, så alle meldinger som tikker inn til han kommer han til å digge :)

Jeg sitter nå i egen seng, hjemme i leiligheten. Dog uten noe sengetøy.. Dyne og pute ligger på hytta, og jeg orket ikke mase med det. Får det i morgen eller onsdag tror jeg. Veldig rart å komme hjem. Tenke på at her skal jeg bo alene i et par mnd, mest sannsynlig. Er nødt til å lage meg noen rutiner. Jogge den og den dagen. Rydde den og den dagen. Male og fikse til vi skal selge (det blir ikke denne uken, nei). føler at det lett kan skli ut når jeg vil jobbe (har egentlig fått ny jobb som jeg gledet meg sånn til (fortsatt i akademika)), egentlig bare vil være hos Morten.. Tidsklemme, heter det ikke det? Jaja. Jeg må på jobb i morgen frem til ca to, Helga skal til legen selv, så mitt eget legebesøk får vente.

Vel, da venter.. tom seng. Kjenner jeg kan styre meg. Må nok bestemme meg for leggetid også. Er jo så elendig når Morten er i Nordsjøen, og det er jo bare to uker, maks. Nå blir det lenger. Orker ikke den tilstanden her hjemme så lenge.

Finelisten:
-lange besøk og store smil :)
-sykepleieferdighetene forbedres dag for dag. Kan ikke få sagt hvor godt det er å kunne hjelpe han!
-han fikk besøk av første vennene på en del dager :) stas for han
-var barnevakt for Sverre-såå koselig! tur i parken og han sovnet i fanget mitt. Sukk.
-"siste måltid"-frokost hos Marte. Nyyydelig som alltid.
-elsker Morten