Langtidslykke

Jeg hadde ikke klart meg uten disse siste ukene uten alle de fantastiske som har stilt opp for oss. Men det er litt ... fantastisk/rart. For siden jeg ble sammen med Morten har jeg ikke vært så flink til å ta vare på vennene mine. Jeg har prøvd å bli flinkere, og har klart det litt, men det er fortsatt Morten som er min 1, 2, 3 og 4 beste venn, og jeg er skikkelig dårlig til å ta initiativ til å finne på ting (og bli med på ting) med venninner når han er hjemme. Vi har jo også venner med forskjellige interesser, og de siste årene har det blitt litt sånn at de som ikke vil være med på alle de fantestrekene vi finner på er vi heller ikke så mye sammen med. Derfor er det ekstra fantastisk med alle som stiller opp når noe sånt skjer. Jeg er SÅ utrolig takknemlig og glad for at lite kontakt ikke betyr glemt. Så supertakk til Sittern og Lene, Thomas, Marte og Christian, Thea, Anne, Lars og Ingvild.. Og til alle dere andre. Er så fint å få meldinger og besøk.

Ellers er vi skikkelig slitne i dag, begge to. Morten har akkurat syklet en tur (dvs 15 min på ergometersykkel) og ligger nå og sover. Jeg skal hjem og rydde Raukveien. For en fest.