Krykkelykke

Bursdagen er over, men ingen sure miner av den grunn :) Har hatt to veldig fine dager, med nydelig sol (og der tilhørende fregner - endelig!), godt humør og hyggelig besøk. Onsdag var min 28års-dag. Startet dagen med koselig frokost med Morten før fysioterapeuten kom inn med krykker! De har egentlig sagt at han ikke kunne begynne å gå før etter 6 uker, og nå har det jo bare gått tre. Weho! men, noen er ikke helt vant til å ikke kunne gjøre alt.. Og etter tre uker i horisontal, er det ikke bare blåbær å gå med krykker... Dvs, han gikk knapt ett skritt før han ble kjempe svimmel og måtte hvile.. Litt nederlag.. Men prøvde å fokusere på at selv om det ikke gikk så bra nå, er det uansett fantastisk å kunne begynne allerede nå. Det betyr jo at kroppen/musklene slutter å "forfalle", og vi har noe vi kan gjøre hver dag. Og noe som gjør han sliten. I dag har han allerede gått 50 meter i ett strekk!! Da snakker vi fremgang!
Anne-Lise, Jan og Monica kom innom til lunsj og hadde med seg kake:) Satt lenge ute i solen og koste oss før Morten dro inn til liten høneblund og jeg dro ned til M+P for bursdagskake :) Gikk fra Ullevål i deilig sol og fikk en del småtasser missunnelige på meg ettersom jeg hadde kjøpt meg en is:) "Å, mamma, se, hun har is hun..." Hehe..
Tilbake igjen på sykehuset med besøk av Thomas, Ingvild, Lars, Sittern og Lene. Hygge hygge! Sittern har vært en snartur i Afrika og besøkt Espen. Hadde vist hatt det ganske så bra, men aktiviteter fra morgen til kveld :) Ingvild er vår Ullevål-los:) Hun fikset dusj til meg aller første dagen (verste jeg vet er jo fett hår...), og sa til alle at: "Morten må dere ta vare på!". Og nå har hun gitt oss tips slik at vi kanskje får en natt på hotell! Dvs Ullevål hotel som er nesten som sykehuset, bortsett fra at jeg får bo der også. Krysser fingrene for bare én natt sammen der...
I dag har vi vært mye alene. Passet bra i dag. Han spiser litt lite og blir derfor ganske sliten. Tror også situasjonen begynner å gå inn på han.. ikke SÅ vondt lenger. Irriterer seg over å måtte være på sykehus, ikke ha lyst på mat, ingen mat smaker noe, måtte ha hjelp til alt..
Og vi har, nok en gang, byttet avdeling.. Tilbake til ortopedisk og faktisk samme rommet vi hadde dritt-natten.. rett ved siden av tv-kroken.. Kjempefornøyd med den.. not. Og ikke har de spiserom, som de hadde på gastro, her heller. Jaja. Sykepleierne er supre da:) Vi gikk en "lang" tur, fant en rolig flekk og koste oss der lenge. Fredrik kom på besøk en liten tur ved sekstiden. Hadde en lang høneblund før, og rett i seng etter.

Og, om det var noe tvil: Jeg synes jeg er den heldigste jenta i verden som har Morten :) kiler i hele kroppen når han ser på meg, og sooooom jeg gleder meg til å ligge i armkroken... O lykkelykke :)